Læringsmål, uke 10..

1) Jeg kan forklare hvordan man genmodifiserer organsimer.
- Genmodifiserte organsimer, er når gener er endret ved hjelp av genteknologi.
Det kan være at organismen får flere gener, eller at genet blir forandret. Det kan også hende at genet deler seg, eller at hele genet fjernes.


2) Jeg kan gi eksempler på mat som er genmodifisert og årsaken til det.
Tomater:
- Noen amerikanere har funnet ut en måte, slik at tomaten ikke skal bli bløt når den modnes. De har greid dette ved å snu genet som gjør tomatene myke, slik at det ikke lenger virker. Dermed kan tomaten stå i åkeren til den er moden, og den trenger ikke kulde for å transporteres.

Soyabønner:
- De fleste genmodifiserte soyabønnene går under navnet Roundup Ready TM, for de skal være motstandsdyktige mot ugrassmiddelet Roundup. Soyabønnene kan bli sprøytet med høye doser Roundup, mens alle andre planter i åkeren dør.


3) Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder genmodifisering av mat/ planter.
fordeler:
-Lengere holdbarhet
-Kan se bedre/penere ut.

ulemper:
-At det ikke er sånn i naturen.
-Ødelegger systemet.


4) Jeg kan bruke modeller til å forklare hvordan insulin produseres.
- Det er et enzym som kutter DNAet og plasmidet, og deretter kommer et nytt enzym som passer på at genet blir koblet sammen/inn på plasmidet (genet som ble kuttet av DNAet, blir koblet på plasmidet). Så blir plasmidet tatt opp av en ny bakterie. Så deler bakteriene seg, og begynner å produsere insulin, det blir produsert store mengder.. Mennesker som har sukkersyke (diabetes 1) må tilføre dette jevnelig, gjennom sprøyter.


5) Jeg vet hvorfor og hvordan DNA kan hjelpe til med å oppklare kriminalsaker.
- Hvis man finner hårstrå på et åsted, kan kriminalteknikerne sette til PCR, dette er et stoff som kan kopiere spesielle DNAer, og forstørre området mange ganger. Når man da bruker UV-lys, dannes det forskjellige mønster av DNAet. Da kan man se om det stemmer med den man har mistenkt. Fragmentene vil variere fra person til person, fordi vi har forskjellig baserekkefølge i vårt DNA!


6) Jeg vet hva en gentest er, hvilke svar en slik test kan gi og hvilke svakheter en slik test har.
- Det kan for eksempel være en test, der man får svar på om man er syk, eller om man har arvet en sykdom. Man kan også sjekke om man vil få sykdommen senere i livet.
En gentest er aldri 100% sikker, men den er med på å se på sannsyneligheten for at du kanskje har arvet en sykdom.


7) Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder gentesting av mennesker for å påvise/"frikjenne" sykdommer.
fordeler:
- man får vite om man har en arvelig sykdom.
- kan behandle den tidlig nok.
ulemper:
-at man kanskje blir skuffet når man får vite at man har en sykdom.
-at testen ikke er helt sikker.