Oppgaver
1) Hva er felles for alle infeksjonssykdommer?
-Mange sykdommer skyldes ørsmå inntrengere i kroppen. Det er ofte virus eller bakterier som forårsaker disse sykdommene, de kalles mikroorgansimer. Fordi de er mikroorganismer så kan vi ikke se de uten mikroskop.
2) Forklar disse ordene, finn minstt et eksempel til hvert:
a)Infeksjon: Det kan være infeksjonssykdommer som skyldes virus eller bakterier. Eksempel kan være lepra.
b)Mikroorgansimer: Det er organismer som bare kan sees ved hjelp av et mikroskop. Det kan være foreksempel bakterier eller virus.
c)Pest: Er sykdommer som opprinelig befinner seg i pelsen på rotter, mennesker blir smittet ved hjelp av lopper. Det finnnes tre typer pester, det er: byllepest, lungepest og septikjemisk pest. En pest sykdom kan blant annet være svartedauen.
d)Farsott: Det er en sykdom som sprer seg svært raskt. eks: Korela.
3)Bruk oppslagsverk, forklar disse ordene og finn minst ett eksempel på hver:
a)kronisk sykdom: Er en sykdom som ikke kan helbredes, den utvikler seg sakte. Man kan ikke stoppe sykdommen, men man kan lindre den. Det vil si å holde den i sjakk. Det kan for eksempel være diabetes, Hiv eller alzheimers.
b)Akutt sykdom: Er sykdommer som kommer raskt, som ikke alltid man venter å få. Eksempel kan være hjertesykdommer eller hjerneslag.
c)Pandemi: Det er en slags infeksjonssykdom som rammer mange i et geografisk område. Noen eksempler er blant annet spanskesyken eller asiasyken.
d)Epidemi:Det er hvis en sykdom sprer seg veldig raskt i et området, hvis det sprer seg rundt i verden kalles det pandemi. De mest kjente epidemiene er spanskesyken og svartedauen.
4) Hvordan kan du bidra til å beskytte deg mot mageproblemer når du reiser til varmere land? foreslå minst tre ting.
-Du kan komme unda problemer ved å spise yoghurt eller andre melkeprodukter, det er fordi de inneholder melkesyrebakterier som "utkonkurrerer" skadelige bakterier i fordøyelses systemet.
-Du burde også være nøye med hygienen.
-All mat må være ordentlig stekt, og kokt.
-Drikke masse vann, men ikke vann fra springen.
5)Hva er toksiner?
- Det er giftstoffet som bakteriene lager, disse kan vi få i oss gjennom mat og drikke. De kan gjøre slik at du får betennelse i magesekken eller i tarmene. Som fører til diare eller oppkast.
6)Hvordan formerer bakteriene seg?
-Bakteriene består av bare en celle, disse formerer seg ved å dele seg i to. Dette kan skje hvert 20 minutt.
7)Ta utganspunkt i en bakterie som deler seg i to hvert 30 minutt. Hvor mange bakterier har det blitt etter:
a) 2 timer?
-2^4=16
b)ett døgn?
-2^48=281474976710656
8)Gi en kort forklaring hva som skiller virus fra bakterier?
-Bakterier er levende, og kan formere seg slik at det blir mange. Virus er ikke levende, og trenger hjelp fra andre celler for å formere seg. Hvis du vil bli kvitt bakterier kan du bruke antibiotika, men dette fungerer ikke på virus. Men man kan vaksinere seg mot noen virussykdommer.
9)Finn minst 5 sykdommer som blir forårsaket av virus?
- Vannkopper
- Hiv/Aids
- kopper
- Røde hunder
- H5N1 som er fugleinfluensa
10)Hva menes med kroppens ytre forsvar, og hva består det av?
- Det er huden som holder ukjente mikroorgansimer ute.
- Slimhinnen de skiller ut stoffer som gjør det vanskelig for bakteriene å trenge inn i kroppscellene.
- Flimmerhår som skiller ut de ukjente partiklene som vi puster inn, disse sitter tett i tett i lufveiene våres.
- Magesyre som dreper bakterier, få bakterier kan overleve i magesyren.
11) Hva består kroppens indre forsvar av?
- Dette kalles imunforsvaret, de viktigste forsvarscellene er de hvite blodcellene. Vi finner de i blodet, men også i tarmslimhinnen og i lymfesystemet. De største beveger seg ut i blodet og spiser opp inntrengerene, de kalles eteceller.
12)Hva vil det si å være immun mot en sykdom?
-Det er hvis du har blitt smittet av et virus eller en bakterie en gang før, er det noen hvite blodceller som kjenner igjen denne sykdommen. De formerer seg slik at den sammen bakterien ikke kan angripe kroppen en gang senere, det kalles hukommelsesceller. Eksempler på slike sykdommer du bare får en gang er vannkopper, meslinger eller røde hunder. Vi kan vaksinere oss mot slike sykdommer, vaksinene lager flere slike hukommelsesceller. Og hindrer at du får sykdommen flere ganger.
13) Hva er allergi, og hvilken allergier har du hørt om?
-Det er hvis man er overfølsomme på noen spesielle stoffer. Det er over en halv million mennesker i Norge som lider av allergi eller astma. Ved allergi kan man hovne opp få kløe, eller utslett. Kroppens immunforsvar reagerer på stoffer slik at det blir betennelse, det finnes medisiner som gjør at du ikke reagerer så sterkt.
-Jeg har hørt om pollenallergi, nøtteallergi, dyre allergi, buerot, bjørk, allergisk mot kremer parfyme osv.. gress allergi, og mat allergi.
14)Hva er antibiotika?
- Det er noe som hemmer mikroorganismer som er sykdomsframkallende. Antibiotika kan ikke hjelpe mot virus, men det er bra mot bakterie sykdommer.
15)Hvorfor virker ikke antibiotika mot vanlig forkjølelse eller influensa?
- Det er fordi forkjølelse og influensa er virus som ikke forsvinner ved bruk av antibiotika, det er sykdommer som kroppen selv må jobbe med.
16)
a) Hva mener vi med at bakterier kan bli resistente mot antibiotika?
- Det er hvis det for eksempel skjer mutasjon i arvestoffet til bakteriene (at bakteriene endres) kan bakteriene begynne å produsere stoff som beskytter mot antibiotika. Hvis du blir smittet hjelper det ikke så mye å ta antibiotika. For at ikke bakteriene skal overta "makten", må legene passe på at de ikke bruker mer antibiotika en det som er nødvendig.
b) Hva er multiresistente bakterier?
-Det er noen bakterier som har utvikket motstand til mange forskjellige antibiotika. Dette kaller vi multiresistente. De som blir smittet av dette blir lagt inn på isolert avdeling, i håp om at kroppen skal klare å bekjempe bakteriene.
17)
a) Hvorfor bør legene være tilbakeholdene med å gi antibiotika til pasienter hvis det ikke er helt nødvendig?
- Det er fordi ikke bakteriene skal vende seg til antibiotika. Og for at bakteriene ikke skal overta, så må de ikke vende de til antibiotika.
b)Hva mener vi med å forebygge sykdommer?
-Man forebygger seg mot sykdommer ved å ta vaksiner. Man sprøyter inn døde bakterier eller virus inn i blodet slik at kroppen reagerer på samme måte som det skulle vært en ekte. Så når man får sykdommen har kroppen produsert hukommelsesceller slik at du ikke får sykdommen..
18)Hva er parasitter?
- Det er noen slags "snyltere" som lever i kroppen vår. Amøber og flagellater er blant disse. De kan gi mage og tarmproblemer. Og en annen parasitt er malaria. Det finnes effektive medisiner mot disse sykdommene, men mange har blitt motstandsdyktige. Flere hundre mennesker i Bergen (år 2004) fikk store mage problemer, dette var et stort drikkevann som var forurenset av en parasitt som kalles Giardia Lamblia. Man kan behandle den med antibiotika, men er svært sjelden i Norge.
Fordypning
19) Finn ut så mye du kan om kyssesyken:
-Kyssesyken eller mononukleose er en smittsom virussykdom. Det som kjennetegner kyssesyken er at du får hovne lymfeknuter, man blir slapp og trøtt, mange får halsbetennelse, feber, hodepine, vondt i magen eller utslett. Det er ikke noen medisiner som kan hjelpe stort, men det er som oftest godartet. Man kan bli smittet ved å komme i kontakt med andres spytt, hvis man drikker av samme drikkeflaske osv..Det kan ta mellom 30 og 50 dager fra man er smittet til man blir syk. Man kan ikke være i mye fysisk aktivitet som sport og slikt. Dette kan gå utover milten. Så man blir anbefalt å vente med fysisk aktivitet 4 uker etter at sykdommen er ferdig. Det kan gå flere måneder før man blir helt frisk igjen. Man vil kjenne seg trett og slapp en stund etter.
20) Finn ut hva probiotiske bakterier er, og fortell om disse:
- Det er bakterier som finner balanse og beskytter mot mageproblemer. Bakteriene er tilsatt i både cultura og biola. Melkesyrebakterier i syrnet melk og frukt yoghurt har ikke samme effekt. Det hindrer fordøyelses plager og tarm problemer, hindrer diare ved bruk av antibiotika og det bryter ned melkesukker (laktose) som er bra for de med laktoseinntoleranse.
21)Fugleinfluensa:
-Fugleinfluensa er et dyre virus, som stort sett ender med døden. Det kan smitte fra dyr til mennesker. De var redde for at viruset også kunne smitte fra menneske til menneske. Menneskene blir smittet av avføringen fra fugler, man kan også bli smittet hvis man spiser fuglekjøtt som ikke er gjennomstekt eller slikt. Det finnes vaksiner, men fordi viruse krever en mutasjon (endring) før det smittes, vet man ikke hvilken vaksine som virker. Symptomene hos mennesker er nesten som vanlig influensa med høy feber, hodepine, slapphet og mange får også lunge og puste problemer.
Kilder:
Heftet: kroppens immunforsvar
Google.no
Wikipedia
tirsdag 13. mai 2008
tirsdag 22. april 2008
Øyet- vårt vindu mot verden.. lekse uke 17
Linsen hjelper oss å fokusere
5.21) Når vi fokuserer med et fotoapparat, regulerer vi avstanden mellom linsen og filmen. Hvordan skjer fokuseringen i øynene våre?
- Det er den konvekse linsen som samler strålene bakerst i øyet, det vi kaller netthinna. Linsen fokuserer lysstrålene slik at bildet blir skarpt. Linsen er som en trampoline som er festet med fjærer til en metallring. Når vi fukuserer eller ser på noe som er langt unna, er linsen ganske flat. Men når vi ser på noe som er nærme, brytes lysstrålene mye mer, for at det skal bli et skarpt bildet på netthinna. Når vi ser på noe som er nærme, da er linsen mye rundere.
5.22) Figuren nedenfor viser hvordan lysstrålene brytes i øynene til Jon.
a) Er Jon nærsynt eller langsynt?
-Han er nærsynt.
b) Hva slags type linser bør Jon ha i brillene sine?
- Han burde ha konkave linser.
c) Tegn en figur som viser hvordan lysstrålene brytes i brillene og øynene når Jon har fått riktig briller.
5.23)
a) Hvilke to typer sanseceller finner vi i netthinna?
- De kalles tapper og staver.
b) Hvilken funksjone har de to typene celler?
-Tappene oppfatter farger, mens stavene oppfatter gråtoner, svart og hvitt.
mandag 7. april 2008
LysOgFarger.. uke 15..:)
5.12) a. Optiske fibrer kan brukes til å overføre telefonsamtaler. Hva er fordelen med å bruke optiske fibrer i stedet for de gammeldagse telefonkablene?
- Det er at før var det kobberledninger, der ble signalet forstyrret fra blant annet høyspentledninger. Det som er fordelen ved bruk av fiberoptikk er at signalene ikke blir forstyrret, og signalene må bare forsterkes hver 100 km. I kobberledningene måtte man forsterke signalene etter 1,5 km. Fiberene kan også overføre mange flere telefonsamtaler en når man brukte kobberledning.
b. Les om optiske fibrer på internett eller i et nytt oppslagsverk. Finn to eksempler på hva slike fibrer blir brukt til i forbindelse med medisinske undersøkelser.
- Det kan være med på å undersøke steder i kroppen, som er utilgjengelig uten bruk av kirugi. Det er også med på operasjoner, slik at legen kan se hva han gjør.
5.13) En samlelinse (konveks linse) har breddvidden 5 cm.
a. tegn en figur som viser hva vi mener med brennvidden til linsen.
kilder:
http://www.ebok.no/showArticle.aspx?id=2603
og læreboka, bildet er tegnet selv..
- Det er at før var det kobberledninger, der ble signalet forstyrret fra blant annet høyspentledninger. Det som er fordelen ved bruk av fiberoptikk er at signalene ikke blir forstyrret, og signalene må bare forsterkes hver 100 km. I kobberledningene måtte man forsterke signalene etter 1,5 km. Fiberene kan også overføre mange flere telefonsamtaler en når man brukte kobberledning.
b. Les om optiske fibrer på internett eller i et nytt oppslagsverk. Finn to eksempler på hva slike fibrer blir brukt til i forbindelse med medisinske undersøkelser.
- Det kan være med på å undersøke steder i kroppen, som er utilgjengelig uten bruk av kirugi. Det er også med på operasjoner, slik at legen kan se hva han gjør.
5.13) En samlelinse (konveks linse) har breddvidden 5 cm.
a. tegn en figur som viser hva vi mener med brennvidden til linsen.
b. Samlelinsen kan brukes som forstørrelsesglass. Hvor nær linsen må det vi skal se på, være da?
- Det fungerer slik at hvis avstanden mellom gjenstanden og linsen er mindre en brennvidden, da fungerer linsen som et forstørrelsesglass. ?
c. Hvordan blir bildet hvis vi holder linsen 15 cm unna det vi ser på?
- Hvis vi holder den 15 cm unna, vil avstanden være med en 2 brennvidder. Derfor vil det bli forminsket. Og hvis bildet kommer opp på en skjerm, vil det være opp ned.
kilder:
http://www.ebok.no/showArticle.aspx?id=2603
og læreboka, bildet er tegnet selv..
tirsdag 1. april 2008
Natur&Miljø lekse uke 14.. Lys og farger- øyet som ser..
Lys og farger- øyet som ser...
C= Brytningsvinkel
B= Refleksjonsvinkel
A= Infallsvinkel
5.2) Sindre står ute og ser på en blomst. Hva er den beste forklaringen på det som skjer?
A. Det går stråler fra Sindres øyne til blomsten.
B. Sola lyser på blomsten. Noe av lyset sendes videre fra blomsten til Sindres øyne.
B. Sola lyser på blomsten. Noe av lyset sendes videre fra blomsten til Sindres øyne.
C. Det går stråler fra Sindres øyne til blomsten og tilbake til øynene igjen.
D. Sola lyser på blomsten, på Sindre og alt omkring. Det blir lyst, slik at Sindre kan se blomsten.
E. Sola sender lys til Sindres øyne. Noe av lyset sendes videre til blomsten, slik at Sindre ser den.
5.3) studer tegningen og skriv en tabell. Fyll inn så mange som mulig av gjenstandene fra tegningen i tabellen.
skjemaet er tatt fra Susanne, pc'en min klikka! :S
5.4) Mona står 1 m fra et speil og speiler seg. Hun ser ikke den nederste kanten av kjolen sin, og går lengre fra speilet for å se kanten. Hva skjer?
Når hun står lengre fra speilet, kan hun....
Når hun står lengre fra speilet, kan hun....
A. ... se akkurat like mye av kjolen
B. ... se den nederste kanten av kjolen
C. ... se mindre av kjolen en tidligere
5.6)
a. Hva skjer med bildet av en gjenstand når vi bruker et konvekst speil?
- Gjenstanden blir forminsket.
b. Gi et eksempel på hva vi bruker et konvekst speil til.
- I butikker, eller det kan også brukes som trafikkspeil i veikryss.
5.8) Lyset skifter retning når det går luft inn i for eksempel vann eller gass. Hva er grunnen til det?
- Lyset blir brutt, og det skifter retning når det går fra et stoff til et annet.
5.9) figuren nedenfor viser en lysstråle som går fra luft mot glass. Noe av lyset bli brutt, og noe reflektert. Vinkelen er merket av med ulike bokstaver. Hvilken av vinklene er infallsvinkel, hvilken er brytningsvinkel, og hvilken er refleksjonsvinkel?
Vinkel:C= Brytningsvinkel
B= Refleksjonsvinkel
A= Infallsvinkel
Fordypning:
5.5) Perry har gjort et scoop og har fått tak i et gammelt periskop. Nå lurer han på hvordan det virker.
a. Tegn en skisse som viser hvordan lysstrålene går gjennom periskopet.
- Et periskop inneholder to speil. (det som er farget med blå). I periskopet vil lyset reflektere to ganger.
b. Forsøk å avgjøre om Perry vil se gjenstanden han ser på, rett vei eller opp ned når han bruker periskopet.
- Jeg tror du vil se gjenstanden riktig vei.
5.7) Den lille mottakeren som sitter i brennpunktet i en parabolantenne, kan ta imot tv-signaler direkte, uten at signalene først reflekteres fra den store "tallerkenen". Hva er da egentlig hensikten med den tallerkenformede antennen?
- Det er for at signalene skal bli sterkere. Den "tallerkenen" fanger opp signalene som kommer fra satelitter, og sender signalene inn mot brennpunktet der mottakeren sitter.
Kilder: læreboka, tellus 10.. :)
tirsdag 11. mars 2008
Lekse uke 11:)
Læringsmål:
1) Jeg vet hva fosterdiagnostikk er, og kan diskutere dette emnet.
- Det er å undersøke et foster om det har en sykdom eller kromosomfeil. Man tar ut noen celler fra fosteret og studere dem. Man kan ta DNA-analyse og kromosomanalyse.
Jeg syntes det er dumt at det er lov til å ta sånne prøver, for om barnet er sykt vil kanskje mange av foreldrene velge abort, fordi de kanskje ikke har kapasitet til å ta seg av barnet. Dette er dumt, alle barn burde få lov til å bli født, samme om de er friske eller har downs. Alle har like mye rett til å leve!
2) Jeg kan delta i en diskusjon om genmanipulert mat, etikk osv.. med både fordeler og ulemper.
Fordeler:
-Lenger holdbarhet.
-Finere farge.
-Nye egenskaper.
-Får mer mat.
Ulemper:
-Man ødelegger det naturlige.
-Vet ikke hva slags virkning det gir på mennesker og dyr.
-Genmanipuleringen kan spre seg.
3) Jeg vet hva hovedoppgaven til bioteknologinemda er.
- Det er noe som skal bidra med mer informasjon til oss, og holde debatter om konsekvensene ved bruk av moderne bioteknologi.
Kilder:
http://www.bion.no/omnemnda.shtml
http://www.naturvern.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=719&visdybde=3&aktiv=147
http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=322960
1) Jeg vet hva fosterdiagnostikk er, og kan diskutere dette emnet.
- Det er å undersøke et foster om det har en sykdom eller kromosomfeil. Man tar ut noen celler fra fosteret og studere dem. Man kan ta DNA-analyse og kromosomanalyse.
Jeg syntes det er dumt at det er lov til å ta sånne prøver, for om barnet er sykt vil kanskje mange av foreldrene velge abort, fordi de kanskje ikke har kapasitet til å ta seg av barnet. Dette er dumt, alle barn burde få lov til å bli født, samme om de er friske eller har downs. Alle har like mye rett til å leve!
2) Jeg kan delta i en diskusjon om genmanipulert mat, etikk osv.. med både fordeler og ulemper.
Fordeler:
-Lenger holdbarhet.
-Finere farge.
-Nye egenskaper.
-Får mer mat.
Ulemper:
-Man ødelegger det naturlige.
-Vet ikke hva slags virkning det gir på mennesker og dyr.
-Genmanipuleringen kan spre seg.
3) Jeg vet hva hovedoppgaven til bioteknologinemda er.
- Det er noe som skal bidra med mer informasjon til oss, og holde debatter om konsekvensene ved bruk av moderne bioteknologi.
Kilder:
http://www.bion.no/omnemnda.shtml
http://www.naturvern.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=719&visdybde=3&aktiv=147
http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=322960
tirsdag 4. mars 2008
Læringsmål, uke 10..
1) Jeg kan forklare hvordan man genmodifiserer organsimer.
- Genmodifiserte organsimer, er når gener er endret ved hjelp av genteknologi.
Det kan være at organismen får flere gener, eller at genet blir forandret. Det kan også hende at genet deler seg, eller at hele genet fjernes.
2) Jeg kan gi eksempler på mat som er genmodifisert og årsaken til det.
Tomater:
- Noen amerikanere har funnet ut en måte, slik at tomaten ikke skal bli bløt når den modnes. De har greid dette ved å snu genet som gjør tomatene myke, slik at det ikke lenger virker. Dermed kan tomaten stå i åkeren til den er moden, og den trenger ikke kulde for å transporteres.
Soyabønner:
- De fleste genmodifiserte soyabønnene går under navnet Roundup Ready TM, for de skal være motstandsdyktige mot ugrassmiddelet Roundup. Soyabønnene kan bli sprøytet med høye doser Roundup, mens alle andre planter i åkeren dør.
3) Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder genmodifisering av mat/ planter.
fordeler:
-Lengere holdbarhet
-Kan se bedre/penere ut.
ulemper:
-At det ikke er sånn i naturen.
-Ødelegger systemet.
4) Jeg kan bruke modeller til å forklare hvordan insulin produseres.
- Det er et enzym som kutter DNAet og plasmidet, og deretter kommer et nytt enzym som passer på at genet blir koblet sammen/inn på plasmidet (genet som ble kuttet av DNAet, blir koblet på plasmidet). Så blir plasmidet tatt opp av en ny bakterie. Så deler bakteriene seg, og begynner å produsere insulin, det blir produsert store mengder.. Mennesker som har sukkersyke (diabetes 1) må tilføre dette jevnelig, gjennom sprøyter.
5) Jeg vet hvorfor og hvordan DNA kan hjelpe til med å oppklare kriminalsaker.
- Hvis man finner hårstrå på et åsted, kan kriminalteknikerne sette til PCR, dette er et stoff som kan kopiere spesielle DNAer, og forstørre området mange ganger. Når man da bruker UV-lys, dannes det forskjellige mønster av DNAet. Da kan man se om det stemmer med den man har mistenkt. Fragmentene vil variere fra person til person, fordi vi har forskjellig baserekkefølge i vårt DNA!
6) Jeg vet hva en gentest er, hvilke svar en slik test kan gi og hvilke svakheter en slik test har.
- Det kan for eksempel være en test, der man får svar på om man er syk, eller om man har arvet en sykdom. Man kan også sjekke om man vil få sykdommen senere i livet.
En gentest er aldri 100% sikker, men den er med på å se på sannsyneligheten for at du kanskje har arvet en sykdom.
7) Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder gentesting av mennesker for å påvise/"frikjenne" sykdommer.
fordeler:
- man får vite om man har en arvelig sykdom.
- kan behandle den tidlig nok.
ulemper:
-at man kanskje blir skuffet når man får vite at man har en sykdom.
-at testen ikke er helt sikker.
- Genmodifiserte organsimer, er når gener er endret ved hjelp av genteknologi.
Det kan være at organismen får flere gener, eller at genet blir forandret. Det kan også hende at genet deler seg, eller at hele genet fjernes.
2) Jeg kan gi eksempler på mat som er genmodifisert og årsaken til det.
Tomater:
- Noen amerikanere har funnet ut en måte, slik at tomaten ikke skal bli bløt når den modnes. De har greid dette ved å snu genet som gjør tomatene myke, slik at det ikke lenger virker. Dermed kan tomaten stå i åkeren til den er moden, og den trenger ikke kulde for å transporteres.
Soyabønner:
- De fleste genmodifiserte soyabønnene går under navnet Roundup Ready TM, for de skal være motstandsdyktige mot ugrassmiddelet Roundup. Soyabønnene kan bli sprøytet med høye doser Roundup, mens alle andre planter i åkeren dør.
3) Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder genmodifisering av mat/ planter.
fordeler:
-Lengere holdbarhet
-Kan se bedre/penere ut.
ulemper:
-At det ikke er sånn i naturen.
-Ødelegger systemet.
4) Jeg kan bruke modeller til å forklare hvordan insulin produseres.
- Det er et enzym som kutter DNAet og plasmidet, og deretter kommer et nytt enzym som passer på at genet blir koblet sammen/inn på plasmidet (genet som ble kuttet av DNAet, blir koblet på plasmidet). Så blir plasmidet tatt opp av en ny bakterie. Så deler bakteriene seg, og begynner å produsere insulin, det blir produsert store mengder.. Mennesker som har sukkersyke (diabetes 1) må tilføre dette jevnelig, gjennom sprøyter.
5) Jeg vet hvorfor og hvordan DNA kan hjelpe til med å oppklare kriminalsaker.
- Hvis man finner hårstrå på et åsted, kan kriminalteknikerne sette til PCR, dette er et stoff som kan kopiere spesielle DNAer, og forstørre området mange ganger. Når man da bruker UV-lys, dannes det forskjellige mønster av DNAet. Da kan man se om det stemmer med den man har mistenkt. Fragmentene vil variere fra person til person, fordi vi har forskjellig baserekkefølge i vårt DNA!
6) Jeg vet hva en gentest er, hvilke svar en slik test kan gi og hvilke svakheter en slik test har.
- Det kan for eksempel være en test, der man får svar på om man er syk, eller om man har arvet en sykdom. Man kan også sjekke om man vil få sykdommen senere i livet.
En gentest er aldri 100% sikker, men den er med på å se på sannsyneligheten for at du kanskje har arvet en sykdom.
7) Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder gentesting av mennesker for å påvise/"frikjenne" sykdommer.
fordeler:
- man får vite om man har en arvelig sykdom.
- kan behandle den tidlig nok.
ulemper:
-at man kanskje blir skuffet når man får vite at man har en sykdom.
-at testen ikke er helt sikker.
tirsdag 26. februar 2008
Arv og gener, lekse uke 9
læringsmål:
1)Jeg kan forklare gangen i hvordan kjønnsceller dannes (meiose).
- Kjønnscellene dannes fra stammcellene i eggstokken og testiklene. Nesten alle gener i kroppen inneholder 46 DNA-molekyler, men kjønnscellene bare inneholder 23.
To homologe DNA- molekyler er like lange, og inneholder gener for de samme egenskapene. Det ene DNA-molekylet kommer fra eggcellen og det andre fra sædcellen. Før cellen deler seg, lager DNA-molekylet en kopi av seg selv. DNA-molekylet kveiles sammen med et protein, og blir til kromosomer. Kjernemembranen forsvinner. De homologe kromosomene samler seg på midten av cellen, når dette skjer kan det ofte bli utvekslet gener mellom homologe kromosomer. Så går de homologe kromosomene til hver sin celle. Ved andre deling går kopiene av hvert kromosom til hver sin celle, og de blir kveilet opp igjen. Til slutt har man fire datterceller, der det er halvparten så mange DNA-molekyler som i morcellen. Ingen celler har likt arvemateriale.
2) Jeg vet hvorfor noen gener utmerker seg, og andre ikke.
- Fordi noen gener er dominante, og andre recessive. Det er den dominante som bestemmer.
3) Jeg vet hva genenes "rolle" er.
- Genene er med på å bestemme egenskapene våres, det kan være med på å bestemme øyenfarge, fargeblindhet og blodtype. Men det er ikke alle egenskapene våres som bestemmes av genene. For miljøet påvirker oss, og noen egenskaper kommer kanskje både fra arv og miljø..
4) Jeg kan forklare oppbyggingen av et kromosompar.
- Nesten alle cellene i menneskekroppen har 46 kromosomer, disse danner homologe par. Slik at det blir 23 kromosom par. De to homologe har lik lengde og inneholder gener for de samme egenskapene. Det ene kromosomet kommer fra morens eggcelle, og det andre fra farens sædcelle.
5) Jeg kan bruke et krysningsskjema og forklare hvordan en dominant og en recessiv sykdom kan arves til et barn.
Dominant:
- En av genevariantene i kromosomet må gi sykdom. Det er nok med at en av foreldrene har sykdommen, for at barnet skal arve sykdommen. 50 % for å bli syk, se i skjemaet nedenfor:
Recessiv:
- Krever at begge genevariantene i kromosomparet gir sykdom. Begge foreldrene må ha dette fremkallende genet, for at sykdommen skal arves til barnet. Foreldrene kan enten være bærer eller syke. En som er bærer har en normal genevariant som overskygger den syke genevarianten. 25 % for å bli syk, se skjemaet:
B- normal genevariant.
b- sykdomsfremkallende genevariant.
6) Jeg kan forklare arvelige sykdommer.
- Arvelige sykdommer skyldes avvik i noen gen. Mange sykdommer som er arvelige er sjeldne, mens mange er veldig vanelig. Feil i genet fører til at proteinet ikke blir laget, eller at det blir laget unormale varianter av proteinet. Fordi proteinet er en viktig del av cellene kan dette føre til veldig alvorlige sykdommer.
7) Jeg vet om arvelige sykdommer som er dominante og som er recessive.
- Recessive: Cystisk fibrose.
Dominant: Huntingtons sykdom, Familiær hyperkolesterolemi og brystkreft.
8) Forklare om to arvelige sykdommer:
Brystkreft: Hvert år får nærmere 2000 kvinner i Norge diagnosen brystkreft. Ca 700 av de dør. Brystkreft er en arvelig sykdom. Brystkreft skyldes en mutasjon i BRCA- genet, det er dette genet som kontrollerer veksten i brystvevet. Risikoen er stor for at genet blir mutert er stor, og veksten kommer ut av kontroll. Senere kan kreft utvikles. Man arver ikke kreft fra moren eller faren sin. Menn kan faktisk arve denne genefeilen, men de blir ikke syke! De kan bare arve den videre hvis de for eksempel en gang får en datter.
årsaken for at brystkreft er arvelig øker dersom, flere i familien har hatt brystkreft. At det er forekomst brystkreft i flere genrasjoner. Kvinnene som har utviklet kreft har hatt mer en en svults, kanskje i eggstokkene, eller i begge brystene. Eller hvis det er menn som har hatt brystkreft i familien.
Huntingtons sykdom: Dette er en dominant sykdom, det er ca bare 15 stykker hvert år som har diagnosen. Sykdommen skyldes en genefeil på huntingtin genet. Genefeilen gjør slik at proteinet begynner å drepe hjerneceller, man får en alvorlig form for hjernesvinn. Sykdommen bryter ofte ut i 35-45 års alderen. Man kan leve opp til 15 år etter at sykdommen har brytet ut.
Sykdomstegn er for eksempel ufrivillige bevegelser og depresjon. Man kan få medisiner mot depresjonene, men man kan ikke stanse utviklingen. Så når man får denne diagnosen kan man ikke bli frisk.
9) Jeg kan forklare forskjellen på "arv" og "miljø" og kan gi eksempler på egenskaper som blir bestemt av "arv", "miljø" og "arv" og "miljø".
- Arv er det man får av foreldrene, som for eksempel øyenfarge. Men miljø er med å bestemme din religion, eller hvordan klær du går i.
Av arv: fargeblindhet, genetiske feil og blodtype.
Av miljø: Hva du tror på (religion), Interesser osv..
Av arv og miljø: temperament, spenst, høyde osv.. Høyden den arver du også fra moren og faren din, men den kommer også fra miljøet. For om du lever i et miljø eller land der det er lite mat. Og der kroppen ikke får nok næring, da vokser ikke kroppen. Derfor setter jeg høyde både på arv og miljø!
10) Jeg vet hva mutasjoner er, og hvordan det kan oppstå.
- Det er når det skjer forandringer i arvematerialet. Det kan oppstå helt spontant, eller ved radioaktiv stråling eller kjemikaler, eller ved bruk av geneteknologi.
Det kan være at en eller flere baser byttes ut med andre baser. En eller flere baser kan forsvinne. Eller en eller flere baser kan komme til.
kilder: www.viten.no
1)Jeg kan forklare gangen i hvordan kjønnsceller dannes (meiose).
- Kjønnscellene dannes fra stammcellene i eggstokken og testiklene. Nesten alle gener i kroppen inneholder 46 DNA-molekyler, men kjønnscellene bare inneholder 23.
To homologe DNA- molekyler er like lange, og inneholder gener for de samme egenskapene. Det ene DNA-molekylet kommer fra eggcellen og det andre fra sædcellen. Før cellen deler seg, lager DNA-molekylet en kopi av seg selv. DNA-molekylet kveiles sammen med et protein, og blir til kromosomer. Kjernemembranen forsvinner. De homologe kromosomene samler seg på midten av cellen, når dette skjer kan det ofte bli utvekslet gener mellom homologe kromosomer. Så går de homologe kromosomene til hver sin celle. Ved andre deling går kopiene av hvert kromosom til hver sin celle, og de blir kveilet opp igjen. Til slutt har man fire datterceller, der det er halvparten så mange DNA-molekyler som i morcellen. Ingen celler har likt arvemateriale.
2) Jeg vet hvorfor noen gener utmerker seg, og andre ikke.
- Fordi noen gener er dominante, og andre recessive. Det er den dominante som bestemmer.
3) Jeg vet hva genenes "rolle" er.
- Genene er med på å bestemme egenskapene våres, det kan være med på å bestemme øyenfarge, fargeblindhet og blodtype. Men det er ikke alle egenskapene våres som bestemmes av genene. For miljøet påvirker oss, og noen egenskaper kommer kanskje både fra arv og miljø..
4) Jeg kan forklare oppbyggingen av et kromosompar.
- Nesten alle cellene i menneskekroppen har 46 kromosomer, disse danner homologe par. Slik at det blir 23 kromosom par. De to homologe har lik lengde og inneholder gener for de samme egenskapene. Det ene kromosomet kommer fra morens eggcelle, og det andre fra farens sædcelle.
5) Jeg kan bruke et krysningsskjema og forklare hvordan en dominant og en recessiv sykdom kan arves til et barn.
Dominant:
- En av genevariantene i kromosomet må gi sykdom. Det er nok med at en av foreldrene har sykdommen, for at barnet skal arve sykdommen. 50 % for å bli syk, se i skjemaet nedenfor:
Recessiv:
- Krever at begge genevariantene i kromosomparet gir sykdom. Begge foreldrene må ha dette fremkallende genet, for at sykdommen skal arves til barnet. Foreldrene kan enten være bærer eller syke. En som er bærer har en normal genevariant som overskygger den syke genevarianten. 25 % for å bli syk, se skjemaet:
B- normal genevariant.
b- sykdomsfremkallende genevariant.
6) Jeg kan forklare arvelige sykdommer.
- Arvelige sykdommer skyldes avvik i noen gen. Mange sykdommer som er arvelige er sjeldne, mens mange er veldig vanelig. Feil i genet fører til at proteinet ikke blir laget, eller at det blir laget unormale varianter av proteinet. Fordi proteinet er en viktig del av cellene kan dette føre til veldig alvorlige sykdommer.
7) Jeg vet om arvelige sykdommer som er dominante og som er recessive.
- Recessive: Cystisk fibrose.
Dominant: Huntingtons sykdom, Familiær hyperkolesterolemi og brystkreft.
8) Forklare om to arvelige sykdommer:
Brystkreft: Hvert år får nærmere 2000 kvinner i Norge diagnosen brystkreft. Ca 700 av de dør. Brystkreft er en arvelig sykdom. Brystkreft skyldes en mutasjon i BRCA- genet, det er dette genet som kontrollerer veksten i brystvevet. Risikoen er stor for at genet blir mutert er stor, og veksten kommer ut av kontroll. Senere kan kreft utvikles. Man arver ikke kreft fra moren eller faren sin. Menn kan faktisk arve denne genefeilen, men de blir ikke syke! De kan bare arve den videre hvis de for eksempel en gang får en datter.
årsaken for at brystkreft er arvelig øker dersom, flere i familien har hatt brystkreft. At det er forekomst brystkreft i flere genrasjoner. Kvinnene som har utviklet kreft har hatt mer en en svults, kanskje i eggstokkene, eller i begge brystene. Eller hvis det er menn som har hatt brystkreft i familien.
Huntingtons sykdom: Dette er en dominant sykdom, det er ca bare 15 stykker hvert år som har diagnosen. Sykdommen skyldes en genefeil på huntingtin genet. Genefeilen gjør slik at proteinet begynner å drepe hjerneceller, man får en alvorlig form for hjernesvinn. Sykdommen bryter ofte ut i 35-45 års alderen. Man kan leve opp til 15 år etter at sykdommen har brytet ut.
Sykdomstegn er for eksempel ufrivillige bevegelser og depresjon. Man kan få medisiner mot depresjonene, men man kan ikke stanse utviklingen. Så når man får denne diagnosen kan man ikke bli frisk.
9) Jeg kan forklare forskjellen på "arv" og "miljø" og kan gi eksempler på egenskaper som blir bestemt av "arv", "miljø" og "arv" og "miljø".
- Arv er det man får av foreldrene, som for eksempel øyenfarge. Men miljø er med å bestemme din religion, eller hvordan klær du går i.
Av arv: fargeblindhet, genetiske feil og blodtype.
Av miljø: Hva du tror på (religion), Interesser osv..
Av arv og miljø: temperament, spenst, høyde osv.. Høyden den arver du også fra moren og faren din, men den kommer også fra miljøet. For om du lever i et miljø eller land der det er lite mat. Og der kroppen ikke får nok næring, da vokser ikke kroppen. Derfor setter jeg høyde både på arv og miljø!
10) Jeg vet hva mutasjoner er, og hvordan det kan oppstå.
- Det er når det skjer forandringer i arvematerialet. Det kan oppstå helt spontant, eller ved radioaktiv stråling eller kjemikaler, eller ved bruk av geneteknologi.
Det kan være at en eller flere baser byttes ut med andre baser. En eller flere baser kan forsvinne. Eller en eller flere baser kan komme til.
kilder: www.viten.no
torsdag 14. februar 2008
Forsøk uke 6, (skrevet i bloggen uke 7)
Vi hadde et forsøk for å se hva sjansen var for å få blå eller brune øyne.
Hensikt:
Hensikten var å se hvor stor sannsyneligheten var for å få blå øyne.¨
Utstyr: 
Vi brukte to mynter, og et skjema som vi fikk utdelt.
Fremgangsmåte:
Vi skulle kaste 2 mynter 50 ganger. Den ene siden skulle være brun oppskrift, og den andre siden skulle være blå oppskrift. Hvis det var en brun og en blå, vinner den brune. Fordi det er den dominante fargen. Du kan se på skjemaet ovenfor.
Bb: Brun og blå
BB: Brun og Brun
bb: blå og blå
Vi skulle også regne ut prosenttallet, når vi hadde kastet myntene 50 ganger.
Dett var svaret vi fikk.
Lekse uke 7
Jeg kan tegne en dyrecelle, og forklare hva de ulike delene gjør
Bilde er tatt fra Susanne Bakkebø..
Forklaringer:
-I cellekjernen finner du DNA.
-Det indre kanalsystem har i oppgave å sortere og transportere proteiner rundt i og ut av cellene.
-I mitokondrier spaltes enkle næringstoffer til vann, karbondioksid og energi samtidig som oksygen forbrukes. Denne prosessen kalles celleånding.
-Riosomer bygger opp proteiner fra aminosyrer, etter oppskriftene i genene.
-Det indre kanalsystem har i oppgave å sortere og transportere proteiner rundt i og ut av cellene.
-I mitokondrier spaltes enkle næringstoffer til vann, karbondioksid og energi samtidig som oksygen forbrukes. Denne prosessen kalles celleånding.
-Riosomer bygger opp proteiner fra aminosyrer, etter oppskriftene i genene.
-Cellemembranen er en hinne som omgir celleinnholdet, samtidig som det kontrollerer stofftransporten inn og ut av cellene.
-Cytosol består av celleskjelett, enzymer, næringstoffer,vann og salter.
-Cytosol består av celleskjelett, enzymer, næringstoffer,vann og salter.
-Cytoplasmaet er alt innenfor cellemembranen untatt cellekjernen.
Jeg vet hva DNA er og hvilke basepar det er bygd opp av.
-DNA er bygd opp av kromosomer, som er tvinnet sammen. I DNA molekylet finner vi arvestoffet. Basepar: A og T, C og G.
Jeg vet hva et gen er, og kan forklare forskjellen på et gen og DNA.
-Et gen er en liten del av DNA, som inneholder oppskriften på et bestemt protein. Det er proteinene som er med på å bestemme egenskapene våres. DNA er en lang tråd som et bygget opp av kromosomer. Mens et gen er noen steder på DNA tråden, disse inneholer egene oppskrifter.
Jeg kan fortelle om proteinets rolle i kroppen vår.
-Proteiner bestemmer mye av kroppen vår, for eksempel hud, hår, negler, øyenfarge,sener. Noen proteiner har forskjellige egenskaper.
Jeg kan forklare proteinsyntesen, ved å bruke begrepene DNA,RNA, Ribosomer Enymer, Aminosyre og protein.
-Det lages en kopi av et gen fra DNA i cellekjernen, denne kopien kalles RNA. RNA beveger seg fra cellekjernen pg ut i cytoplasmaet, der fester de seg til et ribosom.
Ribosomet lager et protein ved å koble sammen aminosyre etter oppskriften på RNA.
Enzymer er det som åpner DNA, for at det kan lages en kopi.
Jeg kan forklare de ulike stadiene av mitose ved hjelp av figurer.
-I menneskecellen er det delt opp i 46 DNA molekyler. Før cellene deler seg, lages det en kopi. DNA molekylet kveiles opp på proteiner og blir til kromosomer. Og kjernemembranen forsvinner. kromosomene samler seg på midten av cellen. Så trekkes de to kopiene på hver sin side av cellen. Cellene deler seg, kromosomene kveiles ut, og det dannes en ny kjerne.
Jeg kan ved hjelp av krysningsskjema begrunne sannsynelighet for at en egenskap nedarves.
-se på forsøket som vi hadde i uke 6.
tirsdag 5. februar 2008
Gener og arv - og vanskelige valg.. Lekse uke 6
Arvestoffet - gener og kromosomer
Hjerte til far - litt om miljø
7.1) Vi kan dele egenskapene våre inn i 3 grupper, hvilke?
- Egenskaper helt av arv.
- Egenskaper som påvirkes av arv og miljø.
- Egenskaper helt av miljø.
Arvestoffet, koden i cellene
7.2) a) Tegning av kromosomer inne i en cellerkjerne.
Tegningen er tegnet av meg...
b) Fortell hva et gen er, og hvordan det virker
- Et gen er en del av et DNA- molekyl som innholder ett bestemt budskap. Man kan sammenligne den med en kokebok, det DNA- molekylet er boka, og genet er oppskriften.
Et gen inneholder oppskriften på hvordan et protein skal bygges opp.
c) Hva er Watson og Crick kjent for?
- De er kjent fordi de forstod hvordan DNA-molekylet er bygd opp.
Hjerte til far - litt om miljø
7.1) Vi kan dele egenskapene våre inn i 3 grupper, hvilke?
- Egenskaper helt av arv.
- Egenskaper som påvirkes av arv og miljø.
- Egenskaper helt av miljø.
Arvestoffet, koden i cellene
7.2) a) Tegning av kromosomer inne i en cellerkjerne.
Tegningen er tegnet av meg...
b) Fortell hva et gen er, og hvordan det virker
- Et gen er en del av et DNA- molekyl som innholder ett bestemt budskap. Man kan sammenligne den med en kokebok, det DNA- molekylet er boka, og genet er oppskriften.
Et gen inneholder oppskriften på hvordan et protein skal bygges opp.
c) Hva er Watson og Crick kjent for?
- De er kjent fordi de forstod hvordan DNA-molekylet er bygd opp.
onsdag 23. januar 2008
Lekse uke 4..:)
Kjønnssykdommer - syk av sex
8.9) Hvorfor er kondom det beste midlet for å unngå seksuelt overførbare sykdommer?Finn rett svar.
1. Fordi kondom dreper bakterier og virus.
2. Fordi kondom sperrer for bakterier og virus, slik at det ikke kan overføres.
3. Fordi kondomet lett kan vaskes og renses med bakteriedrepende stoffer, for eksempel sprit.
8.10) Hva er grunnen til at noen ikke kan få barn etter å ha hatt for eksempel klamydia eller gonorë? finn det rette svaret.
1. Man kan ikke ha sex etter å ha hatt en seksuelt overførbar sykdom.
2. Betennelsen gir arr som kan lukke sædlederne eller egglederne.
3. Virus og bakterier dreper sædceller og eggceller.
kjønnssykdommer..
Klamydia:
Klamydia er den vanligste kjønnsykdommen, og det som er farlig er at man ikke merker noe symptomer for å ha den. Dermed kan du smitte de du har sex med, uten å vite det. Klamydia er lett å behandle, det kan behandles med antibiotika. Hvis du har en fast partner burde også han/henne også få behandling. Men hvis du har klamydia og vet du har ligget med forskjellige, er du pålagt å snakke med de du har ligget med. Du kan teste deg ved å ta en urinprøve hos legen eller på helsestasjonen. Hvis man ikke behandler klamydia kan jenter få bekkeninfeksjon, som gjør at man får mindre risiko for å bli gravide. Betennelsen lager arr som kan tette egglederne. Hos mennene få bitebestikkelbetennelse, som kan tette sædlederen hvis man ikke får behandling. Ting som kan tyde på at du har klamydia kan være:
Kvinnen: -Forandret utflod eller blødning mellom menstrausjon.
-Svie når man tisser.
-Smerte nederst i magen, og feber.
Mannen: -Væske eller utflod fra urinrøret.
-Svie når man tisser.
-Rød, hoven pung.
- Utslett eller sårhet på penisen.
Det er mange tusen som blir smittet av klamydia hvert år, og mange blir sterile. Men heldigvis er det også flere som tester seg. Det sikreste prevensjonsmidlet som forhindrer bakterie og virusoverføring er kondom, det er det sikreste prevensjonsmidlet mot klamydia.
HPV- virus:
Hpv-virus er ganske vanelig, og det er ikke lett å merke den, men noen få får symptomer som kjønnsvorter. Men test for denne kjønnssykdommen er ikke vanelig, i motsetning til klamydia.
Den smitter ved seksuell kontakt og er den vanligste seksuelt overførbare innfeksjons sykdommen blant menn og kvinner. Innfeksjonen går som oftest over, men hos noen blir den.
Om man ikke blir kvitt Hpv-viruset kan det føre til celleforandring, dette kan føre til livmorhalskreft hos kvinner. Det finnes noen typer Hpv-virus som gir fare for kreft, og noen som kan gi fra seg kjønnsvorter. Det er laget en vaksine for de fremkallende Hpv-virusene, men også for de som gir kjønnsvorter. Denne vaksinen burde tas før en seksuell debut.
Syflis:
Syflis er en sjelden sykdom, sykdommen var mye mer utbredt før, en det den er i dag. Den kan behandles lett med pencilin eller antibiotika. Men om den ikke blir behandlet kan det bli alvorlig. Det begynner med en primær syfilis, som danner sår. Vaneligvis på kjønnsorganene, etter ca 2 uker blir det hevelse i lymfeknuter nær såret. Hvis ikke den præmere syfilisen behandles går den over til sekundær syfilis. Det betyr at det sprer seg via blodet til andre organer. Det kan føre til utslett og forkjølelses lignende symptomer. Det blir etterhvert hudsår som danner seg som vorter nær skjeden, penisen eller endetarmen. Sykdommen kan også gå utover nyrer, lever osv. Kondomet er det prevensjonsmidlet som beskytter mot syfilis.
Hiv og aids:
Hiv betyr humane immune deficiency virus,og betyr på norsk "menneskelig imunsvikt forsvar". Etter en stund med hiv bryter det ut til aids. Aids er en seksuelt overførbar sykdom, som det ikke finnes noe vaksine mot, men det viser seg at de kanskje finner en medisin som hindrer i at hiv bryter ut og blir aids. Hiv ødelegger imunforsvaret, så man blir mye mer tilgjengelig for andre sykdommer. Hiv setter de hvite blodcellene ut av spill, når den har greid å bryte ned imunforsvaret kalles sykdommen aids. Hiv finnes i blodet i mannens sæd, og i kvinnens skjede. Hiv smittes ved sex, men ved bruk av kondom kan det ikke smitte. Men hiv kan smitte på andre måter også: ved blodoverføring, fra mor til foster og ved amming. Man blir aldri kvitt Hiv eller aids.
Kilder:
http://www.ung.no/kjonns/
Og boka, tellus 10
8.9) Hvorfor er kondom det beste midlet for å unngå seksuelt overførbare sykdommer?Finn rett svar.
1. Fordi kondom dreper bakterier og virus.
2. Fordi kondom sperrer for bakterier og virus, slik at det ikke kan overføres.
3. Fordi kondomet lett kan vaskes og renses med bakteriedrepende stoffer, for eksempel sprit.
8.10) Hva er grunnen til at noen ikke kan få barn etter å ha hatt for eksempel klamydia eller gonorë? finn det rette svaret.
1. Man kan ikke ha sex etter å ha hatt en seksuelt overførbar sykdom.
2. Betennelsen gir arr som kan lukke sædlederne eller egglederne.
3. Virus og bakterier dreper sædceller og eggceller.
kjønnssykdommer..
Klamydia:
Klamydia er den vanligste kjønnsykdommen, og det som er farlig er at man ikke merker noe symptomer for å ha den. Dermed kan du smitte de du har sex med, uten å vite det. Klamydia er lett å behandle, det kan behandles med antibiotika. Hvis du har en fast partner burde også han/henne også få behandling. Men hvis du har klamydia og vet du har ligget med forskjellige, er du pålagt å snakke med de du har ligget med. Du kan teste deg ved å ta en urinprøve hos legen eller på helsestasjonen. Hvis man ikke behandler klamydia kan jenter få bekkeninfeksjon, som gjør at man får mindre risiko for å bli gravide. Betennelsen lager arr som kan tette egglederne. Hos mennene få bitebestikkelbetennelse, som kan tette sædlederen hvis man ikke får behandling. Ting som kan tyde på at du har klamydia kan være:
Kvinnen: -Forandret utflod eller blødning mellom menstrausjon.
-Svie når man tisser.
-Smerte nederst i magen, og feber.
Mannen: -Væske eller utflod fra urinrøret.
-Svie når man tisser.
-Rød, hoven pung.
- Utslett eller sårhet på penisen.
Det er mange tusen som blir smittet av klamydia hvert år, og mange blir sterile. Men heldigvis er det også flere som tester seg. Det sikreste prevensjonsmidlet som forhindrer bakterie og virusoverføring er kondom, det er det sikreste prevensjonsmidlet mot klamydia.
HPV- virus:
Hpv-virus er ganske vanelig, og det er ikke lett å merke den, men noen få får symptomer som kjønnsvorter. Men test for denne kjønnssykdommen er ikke vanelig, i motsetning til klamydia.
Den smitter ved seksuell kontakt og er den vanligste seksuelt overførbare innfeksjons sykdommen blant menn og kvinner. Innfeksjonen går som oftest over, men hos noen blir den.
Om man ikke blir kvitt Hpv-viruset kan det føre til celleforandring, dette kan føre til livmorhalskreft hos kvinner. Det finnes noen typer Hpv-virus som gir fare for kreft, og noen som kan gi fra seg kjønnsvorter. Det er laget en vaksine for de fremkallende Hpv-virusene, men også for de som gir kjønnsvorter. Denne vaksinen burde tas før en seksuell debut.
Syflis:
Syflis er en sjelden sykdom, sykdommen var mye mer utbredt før, en det den er i dag. Den kan behandles lett med pencilin eller antibiotika. Men om den ikke blir behandlet kan det bli alvorlig. Det begynner med en primær syfilis, som danner sår. Vaneligvis på kjønnsorganene, etter ca 2 uker blir det hevelse i lymfeknuter nær såret. Hvis ikke den præmere syfilisen behandles går den over til sekundær syfilis. Det betyr at det sprer seg via blodet til andre organer. Det kan føre til utslett og forkjølelses lignende symptomer. Det blir etterhvert hudsår som danner seg som vorter nær skjeden, penisen eller endetarmen. Sykdommen kan også gå utover nyrer, lever osv. Kondomet er det prevensjonsmidlet som beskytter mot syfilis.
Hiv og aids:
Hiv betyr humane immune deficiency virus,og betyr på norsk "menneskelig imunsvikt forsvar". Etter en stund med hiv bryter det ut til aids. Aids er en seksuelt overførbar sykdom, som det ikke finnes noe vaksine mot, men det viser seg at de kanskje finner en medisin som hindrer i at hiv bryter ut og blir aids. Hiv ødelegger imunforsvaret, så man blir mye mer tilgjengelig for andre sykdommer. Hiv setter de hvite blodcellene ut av spill, når den har greid å bryte ned imunforsvaret kalles sykdommen aids. Hiv finnes i blodet i mannens sæd, og i kvinnens skjede. Hiv smittes ved sex, men ved bruk av kondom kan det ikke smitte. Men hiv kan smitte på andre måter også: ved blodoverføring, fra mor til foster og ved amming. Man blir aldri kvitt Hiv eller aids.
Kilder:
http://www.ung.no/kjonns/
Og boka, tellus 10
mandag 14. januar 2008
Lekse uke 3, Sammendrag side: 216-223
Et barn blir til
Sammendrag
Når et barn blir til er det sædceller fra mannen som svømmer opp i livmoren, de kappsvømmer mot eggcellen. Og den første som kommer igjennom er vinneren av kappløpet! Hvis egget skal bli befruktet må samleiet foregå når kvinnen har eggløsning, som er ca 14 dager etter menstrausjon, da møtes sædcellene eggcellen når de er på vei ned mot livmoren. Hvis egget er befruktet bruker det 2-4 dager ned i livmoren, på veien skjer det en rekke celledelinger, og etter en uke fester egget seg på veggen i livmoren, da er alt klart til at det skal bli et nytt menneske. Fostercellene begynner straks å ta næring fra moren. Noen celler blir etterhvert foster, mens andre blir morkake. Fosteret har en navelstreng som går inn i morkaka, det er her fosteret tar næring. Under hele svangerskapet foregår det celledelinger, men det skjer også celledifferensiering som betyr at det også dannes celler etter hvilket oppgaver de skal ha. Etter 3 uker begynner hjertet å slå, og etter 12 uker er de fleste organene dannet.. Utrolig å tenke på!
Fosteret må ligge inne i moren i ca 9 måneder. Men både 2 uker for tidlig og 2 uker etter er normalt. Når fosteret er ferdig urviklet sender
det sannsyneligvis ut hormoner for å si at babyen vil ut. Før fødselen får man rier, det betyr at livmoren trekker seg sammen, når man har tette rier og ganske stor smerte, som oftest ''går vannet'' det er fostervannet som fosteret har ligget inni. Når dette går, må man komme seg på sykehuset, da er fødselen i gang!
Moren må hjelpe babyen å komme ut, ved å presse. Livmorhalsen utvider seg og babyen kommer ut, dette er stor smerte for kvinnen, men de fleste ser på det som en stor opplevelse. Navelstrengen klippes av, og babyen er klar for verden!
Det første kvinnen merker når hun er gravid kan være at henne har mistet menstrausjonen eller sliter med morgenkvalme. Man må sjekke om man er gravid hvis ikke menstrausjonen har kommet etter en uke. Man får kjøpt graviditetstest på apoteket uten resept. Denne vil vise deg om du er gravid eller ikke.
Men ikke alle er like heldig med graviditeten, mange opplever, eller velger å ta abort. Det finnes to forskjellige aborter. Det ene er spontanabort, det vil si at aborten skjer uforbredt. Plutselig kan kroppen bestemme seg for å støte fra seg fosteret. Det kan være at det er noe galt med barnet eller at det er en feil med morkaken. Kroppen merker dennne feilen fort i svangerskapet, slik at spontanabort som oftest skjer før fosteret er 3 måneder. Den andre aborten er provosert abort, som er det samme som selvbestemt. Det vil si at du velger å ta abort, fordi du kanskje ikke vil ha barn, medisinke grunner eller sosiale grunner. Aborten utføres ved at innholdet i livmoren blir sugd ut. De som skal ta abort er i en vanskelig situasjon, man må ofte arbeide med følelsene ved å snakke med noen, det kan være leger, helsesøstere osv..
I Norge er det en lov som sier at det ikke er lov å ta abort etter 12 svangerskapsuker, men etter det kan man bli anbefalt å ta abort hvis svangerskapet blir farlig for kvinnen.
Hvis kvinnen er redd for å bli gravid etter et samleiet, kan man ta en angrepille før 72 timer har gått. Denne pillen gjør slikt at egget ikke fester seg i livmoren.
Mange velger også å bruke prevensjon i steden for å ta angrepiller eller måtte komme i en situasjon der man må ta abort. Det finnes mange typer prevensjon. Den mest sikre er nok kondomer. Denne brukes av mannen, og forhindrer at sædcellene skal komme ut og svømme opp i livmoren. Dette er den sikkreste prevensjonen vi har og den er også beskyttelse mot kjønnsykdommer. Kvinner har mange forskjellige prevensjonsmetoder de kan bruke. Et av de er det vi kaller spiral. Det er en ''spiral'' som legene setter inn i livmoren, den hindrer i at egget fester på livmorveggen. Dette er en svært sikker prevensjon. En annen type spiral er hormonspiral, den fungerer akkurat på samme måte, men den slipper i tillegg ut hormoner. Den forhindrer eggløsning og den er anbefalt for kvinner med plagsomme menstrausjoner. Den er enda tryggere en kobberspiralen.
Mange bruker p-piller, det er veldig vanlig. Den innholder to kvinnelige kjønnshormoner, og har tre virkninger:
Ingen egg løsner, Hindrer at sædcellene kommer inn i livmoren og forandrer slimhinna i livmoren slik at eggene ikke kan feste seg. Hvis man bruker p-piller må man være nøye med å ta de hver dag, og det beste er å ta de samme tid hver dag. P-pillen innholder hormoner, som gjør at hormonbalansen kan bli forstyrret. Dette kan føre til bivirkninger som kvalme, vektøkning osv.. Man kan ta forskjellige typer p-piller, noe kalles minipiller. Denne fungerer på akkurat samme måte som p-pillen, men den forandrer ikke hormonene, og man må ta pillen til samme tid hver dag, den er ca like sikker som p-pillen. Det er ingen aldersgrense for bruk av p-piller. Det mest sikre er å bruke både kondom og p-piller samtidig.
Sammendrag
Når et barn blir til er det sædceller fra mannen som svømmer opp i livmoren, de kappsvømmer mot eggcellen. Og den første som kommer igjennom er vinneren av kappløpet! Hvis egget skal bli befruktet må samleiet foregå når kvinnen har eggløsning, som er ca 14 dager etter menstrausjon, da møtes sædcellene eggcellen når de er på vei ned mot livmoren. Hvis egget er befruktet bruker det 2-4 dager ned i livmoren, på veien skjer det en rekke celledelinger, og etter en uke fester egget seg på veggen i livmoren, da er alt klart til at det skal bli et nytt menneske. Fostercellene begynner straks å ta næring fra moren. Noen celler blir etterhvert foster, mens andre blir morkake. Fosteret har en navelstreng som går inn i morkaka, det er her fosteret tar næring. Under hele svangerskapet foregår det celledelinger, men det skjer også celledifferensiering som betyr at det også dannes celler etter hvilket oppgaver de skal ha. Etter 3 uker begynner hjertet å slå, og etter 12 uker er de fleste organene dannet.. Utrolig å tenke på!
Fosteret må ligge inne i moren i ca 9 måneder. Men både 2 uker for tidlig og 2 uker etter er normalt. Når fosteret er ferdig urviklet sender
det sannsyneligvis ut hormoner for å si at babyen vil ut. Før fødselen får man rier, det betyr at livmoren trekker seg sammen, når man har tette rier og ganske stor smerte, som oftest ''går vannet'' det er fostervannet som fosteret har ligget inni. Når dette går, må man komme seg på sykehuset, da er fødselen i gang!Moren må hjelpe babyen å komme ut, ved å presse. Livmorhalsen utvider seg og babyen kommer ut, dette er stor smerte for kvinnen, men de fleste ser på det som en stor opplevelse. Navelstrengen klippes av, og babyen er klar for verden!
Det første kvinnen merker når hun er gravid kan være at henne har mistet menstrausjonen eller sliter med morgenkvalme. Man må sjekke om man er gravid hvis ikke menstrausjonen har kommet etter en uke. Man får kjøpt graviditetstest på apoteket uten resept. Denne vil vise deg om du er gravid eller ikke.
Men ikke alle er like heldig med graviditeten, mange opplever, eller velger å ta abort. Det finnes to forskjellige aborter. Det ene er spontanabort, det vil si at aborten skjer uforbredt. Plutselig kan kroppen bestemme seg for å støte fra seg fosteret. Det kan være at det er noe galt med barnet eller at det er en feil med morkaken. Kroppen merker dennne feilen fort i svangerskapet, slik at spontanabort som oftest skjer før fosteret er 3 måneder. Den andre aborten er provosert abort, som er det samme som selvbestemt. Det vil si at du velger å ta abort, fordi du kanskje ikke vil ha barn, medisinke grunner eller sosiale grunner. Aborten utføres ved at innholdet i livmoren blir sugd ut. De som skal ta abort er i en vanskelig situasjon, man må ofte arbeide med følelsene ved å snakke med noen, det kan være leger, helsesøstere osv..
I Norge er det en lov som sier at det ikke er lov å ta abort etter 12 svangerskapsuker, men etter det kan man bli anbefalt å ta abort hvis svangerskapet blir farlig for kvinnen.
Hvis kvinnen er redd for å bli gravid etter et samleiet, kan man ta en angrepille før 72 timer har gått. Denne pillen gjør slikt at egget ikke fester seg i livmoren.
Mange velger også å bruke prevensjon i steden for å ta angrepiller eller måtte komme i en situasjon der man må ta abort. Det finnes mange typer prevensjon. Den mest sikre er nok kondomer. Denne brukes av mannen, og forhindrer at sædcellene skal komme ut og svømme opp i livmoren. Dette er den sikkreste prevensjonen vi har og den er også beskyttelse mot kjønnsykdommer. Kvinner har mange forskjellige prevensjonsmetoder de kan bruke. Et av de er det vi kaller spiral. Det er en ''spiral'' som legene setter inn i livmoren, den hindrer i at egget fester på livmorveggen. Dette er en svært sikker prevensjon. En annen type spiral er hormonspiral, den fungerer akkurat på samme måte, men den slipper i tillegg ut hormoner. Den forhindrer eggløsning og den er anbefalt for kvinner med plagsomme menstrausjoner. Den er enda tryggere en kobberspiralen.
Mange bruker p-piller, det er veldig vanlig. Den innholder to kvinnelige kjønnshormoner, og har tre virkninger:
Ingen egg løsner, Hindrer at sædcellene kommer inn i livmoren og forandrer slimhinna i livmoren slik at eggene ikke kan feste seg. Hvis man bruker p-piller må man være nøye med å ta de hver dag, og det beste er å ta de samme tid hver dag. P-pillen innholder hormoner, som gjør at hormonbalansen kan bli forstyrret. Dette kan føre til bivirkninger som kvalme, vektøkning osv.. Man kan ta forskjellige typer p-piller, noe kalles minipiller. Denne fungerer på akkurat samme måte som p-pillen, men den forandrer ikke hormonene, og man må ta pillen til samme tid hver dag, den er ca like sikker som p-pillen. Det er ingen aldersgrense for bruk av p-piller. Det mest sikre er å bruke både kondom og p-piller samtidig.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
