Kroppens Imunforsvar uke 20

Oppgaver

1) Hva er felles for alle infeksjonssykdommer?
-Mange sykdommer skyldes ørsmå inntrengere i kroppen. Det er ofte virus eller bakterier som forårsaker disse sykdommene, de kalles mikroorgansimer. Fordi de er mikroorganismer så kan vi ikke se de uten mikroskop.

2) Forklar disse ordene, finn minstt et eksempel til hvert:
a)Infeksjon: Det kan være infeksjonssykdommer som skyldes virus eller bakterier. Eksempel kan være lepra.
b)Mikroorgansimer: Det er organismer som bare kan sees ved hjelp av et mikroskop. Det kan være foreksempel bakterier eller virus.
c)Pest: Er sykdommer som opprinelig befinner seg i pelsen på rotter, mennesker blir smittet ved hjelp av lopper. Det finnnes tre typer pester, det er: byllepest, lungepest og septikjemisk pest. En pest sykdom kan blant annet være svartedauen.
d)Farsott: Det er en sykdom som sprer seg svært raskt. eks: Korela.

3)Bruk oppslagsverk, forklar disse ordene og finn minst ett eksempel på hver:
a)kronisk sykdom: Er en sykdom som ikke kan helbredes, den utvikler seg sakte. Man kan ikke stoppe sykdommen, men man kan lindre den. Det vil si å holde den i sjakk. Det kan for eksempel være diabetes, Hiv eller alzheimers.
b)Akutt sykdom: Er sykdommer som kommer raskt, som ikke alltid man venter å få. Eksempel kan være hjertesykdommer eller hjerneslag.
c)Pandemi: Det er en slags infeksjonssykdom som rammer mange i et geografisk område. Noen eksempler er blant annet spanskesyken eller asiasyken.
d)Epidemi:Det er hvis en sykdom sprer seg veldig raskt i et området, hvis det sprer seg rundt i verden kalles det pandemi. De mest kjente epidemiene er spanskesyken og svartedauen.

4) Hvordan kan du bidra til å beskytte deg mot mageproblemer når du reiser til varmere land? foreslå minst tre ting.
-Du kan komme unda problemer ved å spise yoghurt eller andre melkeprodukter, det er fordi de inneholder melkesyrebakterier som "utkonkurrerer" skadelige bakterier i fordøyelses systemet.
-Du burde også være nøye med hygienen.
-All mat må være ordentlig stekt, og kokt.
-Drikke masse vann, men ikke vann fra springen.

5)Hva er toksiner?
- Det er giftstoffet som bakteriene lager, disse kan vi få i oss gjennom mat og drikke. De kan gjøre slik at du får betennelse i magesekken eller i tarmene. Som fører til diare eller oppkast.

6)Hvordan formerer bakteriene seg?
-Bakteriene består av bare en celle, disse formerer seg ved å dele seg i to. Dette kan skje hvert 20 minutt.

7)Ta utganspunkt i en bakterie som deler seg i to hvert 30 minutt. Hvor mange bakterier har det blitt etter:
a) 2 timer?
-2^4=16
b)ett døgn?
-2^48=281474976710656

8)Gi en kort forklaring hva som skiller virus fra bakterier?
-Bakterier er levende, og kan formere seg slik at det blir mange. Virus er ikke levende, og trenger hjelp fra andre celler for å formere seg. Hvis du vil bli kvitt bakterier kan du bruke antibiotika, men dette fungerer ikke på virus. Men man kan vaksinere seg mot noen virussykdommer.

9)Finn minst 5 sykdommer som blir forårsaket av virus?
- Vannkopper
- Hiv/Aids
- kopper
- Røde hunder
- H5N1 som er fugleinfluensa

10)Hva menes med kroppens ytre forsvar, og hva består det av?
- Det er huden som holder ukjente mikroorgansimer ute.
- Slimhinnen de skiller ut stoffer som gjør det vanskelig for bakteriene å trenge inn i kroppscellene.
- Flimmerhår som skiller ut de ukjente partiklene som vi puster inn, disse sitter tett i tett i lufveiene våres.
- Magesyre som dreper bakterier, få bakterier kan overleve i magesyren.

11) Hva består kroppens indre forsvar av?
- Dette kalles imunforsvaret, de viktigste forsvarscellene er de hvite blodcellene. Vi finner de i blodet, men også i tarmslimhinnen og i lymfesystemet. De største beveger seg ut i blodet og spiser opp inntrengerene, de kalles eteceller.

12)Hva vil det si å være immun mot en sykdom?
-Det er hvis du har blitt smittet av et virus eller en bakterie en gang før, er det noen hvite blodceller som kjenner igjen denne sykdommen. De formerer seg slik at den sammen bakterien ikke kan angripe kroppen en gang senere, det kalles hukommelsesceller. Eksempler på slike sykdommer du bare får en gang er vannkopper, meslinger eller røde hunder. Vi kan vaksinere oss mot slike sykdommer, vaksinene lager flere slike hukommelsesceller. Og hindrer at du får sykdommen flere ganger.

13) Hva er allergi, og hvilken allergier har du hørt om?
-Det er hvis man er overfølsomme på noen spesielle stoffer. Det er over en halv million mennesker i Norge som lider av allergi eller astma. Ved allergi kan man hovne opp få kløe, eller utslett. Kroppens immunforsvar reagerer på stoffer slik at det blir betennelse, det finnes medisiner som gjør at du ikke reagerer så sterkt.
-Jeg har hørt om pollenallergi, nøtteallergi, dyre allergi, buerot, bjørk, allergisk mot kremer parfyme osv.. gress allergi, og mat allergi.

14)Hva er antibiotika?
- Det er noe som hemmer mikroorganismer som er sykdomsframkallende. Antibiotika kan ikke hjelpe mot virus, men det er bra mot bakterie sykdommer.

15)Hvorfor virker ikke antibiotika mot vanlig forkjølelse eller influensa?
- Det er fordi forkjølelse og influensa er virus som ikke forsvinner ved bruk av antibiotika, det er sykdommer som kroppen selv må jobbe med.

16)
a) Hva mener vi med at bakterier kan bli resistente mot antibiotika?
- Det er hvis det for eksempel skjer mutasjon i arvestoffet til bakteriene (at bakteriene endres) kan bakteriene begynne å produsere stoff som beskytter mot antibiotika. Hvis du blir smittet hjelper det ikke så mye å ta antibiotika. For at ikke bakteriene skal overta "makten", må legene passe på at de ikke bruker mer antibiotika en det som er nødvendig.
b) Hva er multiresistente bakterier?
-Det er noen bakterier som har utvikket motstand til mange forskjellige antibiotika. Dette kaller vi multiresistente. De som blir smittet av dette blir lagt inn på isolert avdeling, i håp om at kroppen skal klare å bekjempe bakteriene.

17)
a) Hvorfor bør legene være tilbakeholdene med å gi antibiotika til pasienter hvis det ikke er helt nødvendig?
- Det er fordi ikke bakteriene skal vende seg til antibiotika. Og for at bakteriene ikke skal overta, så må de ikke vende de til antibiotika.
b)Hva mener vi med å forebygge sykdommer?
-Man forebygger seg mot sykdommer ved å ta vaksiner. Man sprøyter inn døde bakterier eller virus inn i blodet slik at kroppen reagerer på samme måte som det skulle vært en ekte. Så når man får sykdommen har kroppen produsert hukommelsesceller slik at du ikke får sykdommen..

18)Hva er parasitter?
- Det er noen slags "snyltere" som lever i kroppen vår. Amøber og flagellater er blant disse. De kan gi mage og tarmproblemer. Og en annen parasitt er malaria. Det finnes effektive medisiner mot disse sykdommene, men mange har blitt motstandsdyktige. Flere hundre mennesker i Bergen (år 2004) fikk store mage problemer, dette var et stort drikkevann som var forurenset av en parasitt som kalles Giardia Lamblia. Man kan behandle den med antibiotika, men er svært sjelden i Norge.




Fordypning

19) Finn ut så mye du kan om kyssesyken:
-Kyssesyken eller mononukleose er en smittsom virussykdom. Det som kjennetegner kyssesyken er at du får hovne lymfeknuter, man blir slapp og trøtt, mange får halsbetennelse, feber, hodepine, vondt i magen eller utslett. Det er ikke noen medisiner som kan hjelpe stort, men det er som oftest godartet. Man kan bli smittet ved å komme i kontakt med andres spytt, hvis man drikker av samme drikkeflaske osv..Det kan ta mellom 30 og 50 dager fra man er smittet til man blir syk. Man kan ikke være i mye fysisk aktivitet som sport og slikt. Dette kan gå utover milten. Så man blir anbefalt å vente med fysisk aktivitet 4 uker etter at sykdommen er ferdig. Det kan gå flere måneder før man blir helt frisk igjen. Man vil kjenne seg trett og slapp en stund etter.

20) Finn ut hva probiotiske bakterier er, og fortell om disse:
- Det er bakterier som finner balanse og beskytter mot mageproblemer. Bakteriene er tilsatt i både cultura og biola. Melkesyrebakterier i syrnet melk og frukt yoghurt har ikke samme effekt. Det hindrer fordøyelses plager og tarm problemer, hindrer diare ved bruk av antibiotika og det bryter ned melkesukker (laktose) som er bra for de med laktoseinntoleranse.

21)Fugleinfluensa:
-Fugleinfluensa er et dyre virus, som stort sett ender med døden. Det kan smitte fra dyr til mennesker. De var redde for at viruset også kunne smitte fra menneske til menneske. Menneskene blir smittet av avføringen fra fugler, man kan også bli smittet hvis man spiser fuglekjøtt som ikke er gjennomstekt eller slikt. Det finnes vaksiner, men fordi viruse krever en mutasjon (endring) før det smittes, vet man ikke hvilken vaksine som virker. Symptomene hos mennesker er nesten som vanlig influensa med høy feber, hodepine, slapphet og mange får også lunge og puste problemer.


Kilder:
Heftet: kroppens immunforsvar
Google.no
Wikipedia

Øyet- vårt vindu mot verden.. lekse uke 17

Linsen hjelper oss å fokusere

5.21) Når vi fokuserer med et fotoapparat, regulerer vi avstanden mellom linsen og filmen. Hvordan skjer fokuseringen i øynene våre?

- Det er den konvekse linsen som samler strålene bakerst i øyet, det vi kaller netthinna. Linsen fokuserer lysstrålene slik at bildet blir skarpt. Linsen er som en trampoline som er festet med fjærer til en metallring. Når vi fukuserer eller ser på noe som er langt unna, er linsen ganske flat. Men når vi ser på noe som er nærme, brytes lysstrålene mye mer, for at det skal bli et skarpt bildet på netthinna. Når vi ser på noe som er nærme, da er linsen mye rundere.

5.22) Figuren nedenfor viser hvordan lysstrålene brytes i øynene til Jon.

a) Er Jon nærsynt eller langsynt?

-Han er nærsynt.

b) Hva slags type linser bør Jon ha i brillene sine?

- Han burde ha konkave linser.

c) Tegn en figur som viser hvordan lysstrålene brytes i brillene og øynene når Jon har fått riktig briller.

5.23)

a) Hvilke to typer sanseceller finner vi i netthinna?

- De kalles tapper og staver.

b) Hvilken funksjone har de to typene celler?

-Tappene oppfatter farger, mens stavene oppfatter gråtoner, svart og hvitt.

LysOgFarger.. uke 15..:)

5.12) a. Optiske fibrer kan brukes til å overføre telefonsamtaler. Hva er fordelen med å bruke optiske fibrer i stedet for de gammeldagse telefonkablene?
- Det er at før var det kobberledninger, der ble signalet forstyrret fra blant annet høyspentledninger. Det som er fordelen ved bruk av fiberoptikk er at signalene ikke blir forstyrret, og signalene må bare forsterkes hver 100 km. I kobberledningene måtte man forsterke signalene etter 1,5 km. Fiberene kan også overføre mange flere telefonsamtaler en når man brukte kobberledning.





b. Les om optiske fibrer på internett eller i et nytt oppslagsverk. Finn to eksempler på hva slike fibrer blir brukt til i forbindelse med medisinske undersøkelser.
- Det kan være med på å undersøke steder i kroppen, som er utilgjengelig uten bruk av kirugi. Det er også med på operasjoner, slik at legen kan se hva han gjør.





5.13) En samlelinse (konveks linse) har breddvidden 5 cm.
a. tegn en figur som viser hva vi mener med brennvidden til linsen.

b. Samlelinsen kan brukes som forstørrelsesglass. Hvor nær linsen må det vi skal se på, være da?
- Det fungerer slik at hvis avstanden mellom gjenstanden og linsen er mindre en brennvidden, da fungerer linsen som et forstørrelsesglass. ?

c. Hvordan blir bildet hvis vi holder linsen 15 cm unna det vi ser på?
- Hvis vi holder den 15 cm unna, vil avstanden være med en 2 brennvidder. Derfor vil det bli forminsket. Og hvis bildet kommer opp på en skjerm, vil det være opp ned.

kilder:
http://www.ebok.no/showArticle.aspx?id=2603
og læreboka, bildet er tegnet selv..

Natur&Miljø lekse uke 14.. Lys og farger- øyet som ser..

Lys og farger- øyet som ser...

5.2) Sindre står ute og ser på en blomst. Hva er den beste forklaringen på det som skjer?

A. Det går stråler fra Sindres øyne til blomsten.
B. Sola lyser på blomsten. Noe av lyset sendes videre fra blomsten til Sindres øyne.

C. Det går stråler fra Sindres øyne til blomsten og tilbake til øynene igjen.

D. Sola lyser på blomsten, på Sindre og alt omkring. Det blir lyst, slik at Sindre kan se blomsten.

E. Sola sender lys til Sindres øyne. Noe av lyset sendes videre til blomsten, slik at Sindre ser den.

5.3) studer tegningen og skriv en tabell. Fyll inn så mange som mulig av gjenstandene fra tegningen i tabellen.

skjemaet er tatt fra Susanne, pc'en min klikka! :S

5.4) Mona står 1 m fra et speil og speiler seg. Hun ser ikke den nederste kanten av kjolen sin, og går lengre fra speilet for å se kanten. Hva skjer?
Når hun står lengre fra speilet, kan hun....

A. ... se akkurat like mye av kjolen

B. ... se den nederste kanten av kjolen

C. ... se mindre av kjolen en tidligere

5.6)

a. Hva skjer med bildet av en gjenstand når vi bruker et konvekst speil?

- Gjenstanden blir forminsket.

b. Gi et eksempel på hva vi bruker et konvekst speil til.

- I butikker, eller det kan også brukes som trafikkspeil i veikryss.

5.8) Lyset skifter retning når det går luft inn i for eksempel vann eller gass. Hva er grunnen til det?

- Lyset blir brutt, og det skifter retning når det går fra et stoff til et annet.

5.9) figuren nedenfor viser en lysstråle som går fra luft mot glass. Noe av lyset bli brutt, og noe reflektert. Vinkelen er merket av med ulike bokstaver. Hvilken av vinklene er infallsvinkel, hvilken er brytningsvinkel, og hvilken er refleksjonsvinkel?

Vinkel:
C= Brytningsvinkel
B= Refleksjonsvinkel
A= Infallsvinkel

Fordypning:

5.5) Perry har gjort et scoop og har fått tak i et gammelt periskop. Nå lurer han på hvordan det virker.

a. Tegn en skisse som viser hvordan lysstrålene går gjennom periskopet.

- Et periskop inneholder to speil. (det som er farget med blå). I periskopet vil lyset reflektere to ganger.

b. Forsøk å avgjøre om Perry vil se gjenstanden han ser på, rett vei eller opp ned når han bruker periskopet.

- Jeg tror du vil se gjenstanden riktig vei.

5.7) Den lille mottakeren som sitter i brennpunktet i en parabolantenne, kan ta imot tv-signaler direkte, uten at signalene først reflekteres fra den store "tallerkenen". Hva er da egentlig hensikten med den tallerkenformede antennen?

- Det er for at signalene skal bli sterkere. Den "tallerkenen" fanger opp signalene som kommer fra satelitter, og sender signalene inn mot brennpunktet der mottakeren sitter.

Kilder: læreboka, tellus 10.. :)

Lekse uke 11:)

Læringsmål:

1) Jeg vet hva fosterdiagnostikk er, og kan diskutere dette emnet.
- Det er å undersøke et foster om det har en sykdom eller kromosomfeil. Man tar ut noen celler fra fosteret og studere dem. Man kan ta DNA-analyse og kromosomanalyse.
Jeg syntes det er dumt at det er lov til å ta sånne prøver, for om barnet er sykt vil kanskje mange av foreldrene velge abort, fordi de kanskje ikke har kapasitet til å ta seg av barnet. Dette er dumt, alle barn burde få lov til å bli født, samme om de er friske eller har downs. Alle har like mye rett til å leve!

2) Jeg kan delta i en diskusjon om genmanipulert mat, etikk osv.. med både fordeler og ulemper.
Fordeler:
-Lenger holdbarhet.
-Finere farge.
-Nye egenskaper.
-Får mer mat.
Ulemper:
-Man ødelegger det naturlige.
-Vet ikke hva slags virkning det gir på mennesker og dyr.
-Genmanipuleringen kan spre seg.

3) Jeg vet hva hovedoppgaven til bioteknologinemda er.
- Det er noe som skal bidra med mer informasjon til oss, og holde debatter om konsekvensene ved bruk av moderne bioteknologi.


Kilder:
http://www.bion.no/omnemnda.shtml
http://www.naturvern.no/cgi-bin/naturvern/imaker?id=719&visdybde=3&aktiv=147
http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=322960

Lekse uke 11:)

Læringsmål, uke 10..

1) Jeg kan forklare hvordan man genmodifiserer organsimer.
- Genmodifiserte organsimer, er når gener er endret ved hjelp av genteknologi.
Det kan være at organismen får flere gener, eller at genet blir forandret. Det kan også hende at genet deler seg, eller at hele genet fjernes.


2) Jeg kan gi eksempler på mat som er genmodifisert og årsaken til det.
Tomater:
- Noen amerikanere har funnet ut en måte, slik at tomaten ikke skal bli bløt når den modnes. De har greid dette ved å snu genet som gjør tomatene myke, slik at det ikke lenger virker. Dermed kan tomaten stå i åkeren til den er moden, og den trenger ikke kulde for å transporteres.

Soyabønner:
- De fleste genmodifiserte soyabønnene går under navnet Roundup Ready TM, for de skal være motstandsdyktige mot ugrassmiddelet Roundup. Soyabønnene kan bli sprøytet med høye doser Roundup, mens alle andre planter i åkeren dør.


3) Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder genmodifisering av mat/ planter.
fordeler:
-Lengere holdbarhet
-Kan se bedre/penere ut.

ulemper:
-At det ikke er sånn i naturen.
-Ødelegger systemet.


4) Jeg kan bruke modeller til å forklare hvordan insulin produseres.
- Det er et enzym som kutter DNAet og plasmidet, og deretter kommer et nytt enzym som passer på at genet blir koblet sammen/inn på plasmidet (genet som ble kuttet av DNAet, blir koblet på plasmidet). Så blir plasmidet tatt opp av en ny bakterie. Så deler bakteriene seg, og begynner å produsere insulin, det blir produsert store mengder.. Mennesker som har sukkersyke (diabetes 1) må tilføre dette jevnelig, gjennom sprøyter.


5) Jeg vet hvorfor og hvordan DNA kan hjelpe til med å oppklare kriminalsaker.
- Hvis man finner hårstrå på et åsted, kan kriminalteknikerne sette til PCR, dette er et stoff som kan kopiere spesielle DNAer, og forstørre området mange ganger. Når man da bruker UV-lys, dannes det forskjellige mønster av DNAet. Da kan man se om det stemmer med den man har mistenkt. Fragmentene vil variere fra person til person, fordi vi har forskjellig baserekkefølge i vårt DNA!


6) Jeg vet hva en gentest er, hvilke svar en slik test kan gi og hvilke svakheter en slik test har.
- Det kan for eksempel være en test, der man får svar på om man er syk, eller om man har arvet en sykdom. Man kan også sjekke om man vil få sykdommen senere i livet.
En gentest er aldri 100% sikker, men den er med på å se på sannsyneligheten for at du kanskje har arvet en sykdom.


7) Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder gentesting av mennesker for å påvise/"frikjenne" sykdommer.
fordeler:
- man får vite om man har en arvelig sykdom.
- kan behandle den tidlig nok.
ulemper:
-at man kanskje blir skuffet når man får vite at man har en sykdom.
-at testen ikke er helt sikker.