1)Jeg kan forklare gangen i hvordan kjønnsceller dannes (meiose).
- Kjønnscellene dannes fra stammcellene i eggstokken og testiklene. Nesten alle gener i kroppen inneholder 46 DNA-molekyler, men kjønnscellene bare inneholder 23.
To homologe DNA- molekyler er like lange, og inneholder gener for de samme egenskapene. Det ene DNA-molekylet kommer fra eggcellen og det andre fra sædcellen. Før cellen deler seg, lager DNA-molekylet en kopi av seg selv. DNA-molekylet kveiles sammen med et protein, og blir til kromosomer. Kjernemembranen forsvinner. De homologe kromosomene samler seg på midten av cellen, når dette skjer kan det ofte bli utvekslet gener mellom homologe kromosomer. Så går de homologe kromosomene til hver sin celle. Ved andre deling går kopiene av hvert kromosom til hver sin celle, og de blir kveilet opp igjen. Til slutt har man fire datterceller, der det er halvparten så mange DNA-molekyler som i morcellen. Ingen celler har likt arvemateriale.
2) Jeg vet hvorfor noen gener utmerker seg, og andre ikke.
- Fordi noen gener er dominante, og andre recessive. Det er den dominante som bestemmer.
3) Jeg vet hva genenes "rolle" er.
- Genene er med på å bestemme egenskapene våres, det kan være med på å bestemme øyenfarge, fargeblindhet og blodtype. Men det er ikke alle egenskapene våres som bestemmes av genene. For miljøet påvirker oss, og noen egenskaper kommer kanskje både fra arv og miljø..
4) Jeg kan forklare oppbyggingen av et kromosompar.
- Nesten alle cellene i menneskekroppen har 46 kromosomer, disse danner homologe par. Slik at det blir 23 kromosom par. De to homologe har lik lengde og inneholder gener for de samme egenskapene. Det ene kromosomet kommer fra morens eggcelle, og det andre fra farens sædcelle.
5) Jeg kan bruke et krysningsskjema og forklare hvordan en dominant og en recessiv sykdom kan arves til et barn.
Dominant:
- En av genevariantene i kromosomet må gi sykdom. Det er nok med at en av foreldrene har sykdommen, for at barnet skal arve sykdommen. 50 % for å bli syk, se i skjemaet nedenfor:
Recessiv:
- Krever at begge genevariantene i kromosomparet gir sykdom. Begge foreldrene må ha dette fremkallende genet, for at sykdommen skal arves til barnet. Foreldrene kan enten være bærer eller syke. En som er bærer har en normal genevariant som overskygger den syke genevarianten. 25 % for å bli syk, se skjemaet:
B- normal genevariant.
b- sykdomsfremkallende genevariant.
6) Jeg kan forklare arvelige sykdommer.
- Arvelige sykdommer skyldes avvik i noen gen. Mange sykdommer som er arvelige er sjeldne, mens mange er veldig vanelig. Feil i genet fører til at proteinet ikke blir laget, eller at det blir laget unormale varianter av proteinet. Fordi proteinet er en viktig del av cellene kan dette føre til veldig alvorlige sykdommer.
7) Jeg vet om arvelige sykdommer som er dominante og som er recessive.
- Recessive: Cystisk fibrose.
Dominant: Huntingtons sykdom, Familiær hyperkolesterolemi og brystkreft.
8) Forklare om to arvelige sykdommer:
Brystkreft: Hvert år får nærmere 2000 kvinner i Norge diagnosen brystkreft. Ca 700 av de dør. Brystkreft er en arvelig sykdom. Brystkreft skyldes en mutasjon i BRCA- genet, det er dette genet som kontrollerer veksten i brystvevet. Risikoen er stor for at genet blir mutert er stor, og veksten kommer ut av kontroll. Senere kan kreft utvikles. Man arver ikke kreft fra moren eller faren sin. Menn kan faktisk arve denne genefeilen, men de blir ikke syke! De kan bare arve den videre hvis de for eksempel en gang får en datter.
årsaken for at brystkreft er arvelig øker dersom, flere i familien har hatt brystkreft. At det er forekomst brystkreft i flere genrasjoner. Kvinnene som har utviklet kreft har hatt mer en en svults, kanskje i eggstokkene, eller i begge brystene. Eller hvis det er menn som har hatt brystkreft i familien.
Huntingtons sykdom: Dette er en dominant sykdom, det er ca bare 15 stykker hvert år som har diagnosen. Sykdommen skyldes en genefeil på huntingtin genet. Genefeilen gjør slik at proteinet begynner å drepe hjerneceller, man får en alvorlig form for hjernesvinn. Sykdommen bryter ofte ut i 35-45 års alderen. Man kan leve opp til 15 år etter at sykdommen har brytet ut.
Sykdomstegn er for eksempel ufrivillige bevegelser og depresjon. Man kan få medisiner mot depresjonene, men man kan ikke stanse utviklingen. Så når man får denne diagnosen kan man ikke bli frisk.
9) Jeg kan forklare forskjellen på "arv" og "miljø" og kan gi eksempler på egenskaper som blir bestemt av "arv", "miljø" og "arv" og "miljø".
- Arv er det man får av foreldrene, som for eksempel øyenfarge. Men miljø er med å bestemme din religion, eller hvordan klær du går i.
Av arv: fargeblindhet, genetiske feil og blodtype.
Av miljø: Hva du tror på (religion), Interesser osv..
Av arv og miljø: temperament, spenst, høyde osv.. Høyden den arver du også fra moren og faren din, men den kommer også fra miljøet. For om du lever i et miljø eller land der det er lite mat. Og der kroppen ikke får nok næring, da vokser ikke kroppen. Derfor setter jeg høyde både på arv og miljø!
10) Jeg vet hva mutasjoner er, og hvordan det kan oppstå.
- Det er når det skjer forandringer i arvematerialet. Det kan oppstå helt spontant, eller ved radioaktiv stråling eller kjemikaler, eller ved bruk av geneteknologi.
Det kan være at en eller flere baser byttes ut med andre baser. En eller flere baser kan forsvinne. Eller en eller flere baser kan komme til.
kilder: www.viten.no
