Kjønnssykdommer - syk av sex
8.9) Hvorfor er kondom det beste midlet for å unngå seksuelt overførbare sykdommer?Finn rett svar.
1. Fordi kondom dreper bakterier og virus.
2. Fordi kondom sperrer for bakterier og virus, slik at det ikke kan overføres.
3. Fordi kondomet lett kan vaskes og renses med bakteriedrepende stoffer, for eksempel sprit.
8.10) Hva er grunnen til at noen ikke kan få barn etter å ha hatt for eksempel klamydia eller gonorë? finn det rette svaret.
1. Man kan ikke ha sex etter å ha hatt en seksuelt overførbar sykdom.
2. Betennelsen gir arr som kan lukke sædlederne eller egglederne.
3. Virus og bakterier dreper sædceller og eggceller.
kjønnssykdommer..
Klamydia:
Klamydia er den vanligste kjønnsykdommen, og det som er farlig er at man ikke merker noe symptomer for å ha den. Dermed kan du smitte de du har sex med, uten å vite det. Klamydia er lett å behandle, det kan behandles med antibiotika. Hvis du har en fast partner burde også han/henne også få behandling. Men hvis du har klamydia og vet du har ligget med forskjellige, er du pålagt å snakke med de du har ligget med. Du kan teste deg ved å ta en urinprøve hos legen eller på helsestasjonen. Hvis man ikke behandler klamydia kan jenter få bekkeninfeksjon, som gjør at man får mindre risiko for å bli gravide. Betennelsen lager arr som kan tette egglederne. Hos mennene få bitebestikkelbetennelse, som kan tette sædlederen hvis man ikke får behandling. Ting som kan tyde på at du har klamydia kan være:
Kvinnen: -Forandret utflod eller blødning mellom menstrausjon.
-Svie når man tisser.
-Smerte nederst i magen, og feber.
Mannen: -Væske eller utflod fra urinrøret.
-Svie når man tisser.
-Rød, hoven pung.
- Utslett eller sårhet på penisen.
Det er mange tusen som blir smittet av klamydia hvert år, og mange blir sterile. Men heldigvis er det også flere som tester seg. Det sikreste prevensjonsmidlet som forhindrer bakterie og virusoverføring er kondom, det er det sikreste prevensjonsmidlet mot klamydia.
HPV- virus:
Hpv-virus er ganske vanelig, og det er ikke lett å merke den, men noen få får symptomer som kjønnsvorter. Men test for denne kjønnssykdommen er ikke vanelig, i motsetning til klamydia.
Den smitter ved seksuell kontakt og er den vanligste seksuelt overførbare innfeksjons sykdommen blant menn og kvinner. Innfeksjonen går som oftest over, men hos noen blir den.
Om man ikke blir kvitt Hpv-viruset kan det føre til celleforandring, dette kan føre til livmorhalskreft hos kvinner. Det finnes noen typer Hpv-virus som gir fare for kreft, og noen som kan gi fra seg kjønnsvorter. Det er laget en vaksine for de fremkallende Hpv-virusene, men også for de som gir kjønnsvorter. Denne vaksinen burde tas før en seksuell debut.
Syflis:
Syflis er en sjelden sykdom, sykdommen var mye mer utbredt før, en det den er i dag. Den kan behandles lett med pencilin eller antibiotika. Men om den ikke blir behandlet kan det bli alvorlig. Det begynner med en primær syfilis, som danner sår. Vaneligvis på kjønnsorganene, etter ca 2 uker blir det hevelse i lymfeknuter nær såret. Hvis ikke den præmere syfilisen behandles går den over til sekundær syfilis. Det betyr at det sprer seg via blodet til andre organer. Det kan føre til utslett og forkjølelses lignende symptomer. Det blir etterhvert hudsår som danner seg som vorter nær skjeden, penisen eller endetarmen. Sykdommen kan også gå utover nyrer, lever osv. Kondomet er det prevensjonsmidlet som beskytter mot syfilis.
Hiv og aids:
Hiv betyr humane immune deficiency virus,og betyr på norsk "menneskelig imunsvikt forsvar". Etter en stund med hiv bryter det ut til aids. Aids er en seksuelt overførbar sykdom, som det ikke finnes noe vaksine mot, men det viser seg at de kanskje finner en medisin som hindrer i at hiv bryter ut og blir aids. Hiv ødelegger imunforsvaret, så man blir mye mer tilgjengelig for andre sykdommer. Hiv setter de hvite blodcellene ut av spill, når den har greid å bryte ned imunforsvaret kalles sykdommen aids. Hiv finnes i blodet i mannens sæd, og i kvinnens skjede. Hiv smittes ved sex, men ved bruk av kondom kan det ikke smitte. Men hiv kan smitte på andre måter også: ved blodoverføring, fra mor til foster og ved amming. Man blir aldri kvitt Hiv eller aids.
Kilder:
http://www.ung.no/kjonns/
Og boka, tellus 10
onsdag 23. januar 2008
mandag 14. januar 2008
Lekse uke 3, Sammendrag side: 216-223
Et barn blir til
Sammendrag
Når et barn blir til er det sædceller fra mannen som svømmer opp i livmoren, de kappsvømmer mot eggcellen. Og den første som kommer igjennom er vinneren av kappløpet! Hvis egget skal bli befruktet må samleiet foregå når kvinnen har eggløsning, som er ca 14 dager etter menstrausjon, da møtes sædcellene eggcellen når de er på vei ned mot livmoren. Hvis egget er befruktet bruker det 2-4 dager ned i livmoren, på veien skjer det en rekke celledelinger, og etter en uke fester egget seg på veggen i livmoren, da er alt klart til at det skal bli et nytt menneske. Fostercellene begynner straks å ta næring fra moren. Noen celler blir etterhvert foster, mens andre blir morkake. Fosteret har en navelstreng som går inn i morkaka, det er her fosteret tar næring. Under hele svangerskapet foregår det celledelinger, men det skjer også celledifferensiering som betyr at det også dannes celler etter hvilket oppgaver de skal ha. Etter 3 uker begynner hjertet å slå, og etter 12 uker er de fleste organene dannet.. Utrolig å tenke på!
Fosteret må ligge inne i moren i ca 9 måneder. Men både 2 uker for tidlig og 2 uker etter er normalt. Når fosteret er ferdig urviklet sender
det sannsyneligvis ut hormoner for å si at babyen vil ut. Før fødselen får man rier, det betyr at livmoren trekker seg sammen, når man har tette rier og ganske stor smerte, som oftest ''går vannet'' det er fostervannet som fosteret har ligget inni. Når dette går, må man komme seg på sykehuset, da er fødselen i gang!
Moren må hjelpe babyen å komme ut, ved å presse. Livmorhalsen utvider seg og babyen kommer ut, dette er stor smerte for kvinnen, men de fleste ser på det som en stor opplevelse. Navelstrengen klippes av, og babyen er klar for verden!
Det første kvinnen merker når hun er gravid kan være at henne har mistet menstrausjonen eller sliter med morgenkvalme. Man må sjekke om man er gravid hvis ikke menstrausjonen har kommet etter en uke. Man får kjøpt graviditetstest på apoteket uten resept. Denne vil vise deg om du er gravid eller ikke.
Men ikke alle er like heldig med graviditeten, mange opplever, eller velger å ta abort. Det finnes to forskjellige aborter. Det ene er spontanabort, det vil si at aborten skjer uforbredt. Plutselig kan kroppen bestemme seg for å støte fra seg fosteret. Det kan være at det er noe galt med barnet eller at det er en feil med morkaken. Kroppen merker dennne feilen fort i svangerskapet, slik at spontanabort som oftest skjer før fosteret er 3 måneder. Den andre aborten er provosert abort, som er det samme som selvbestemt. Det vil si at du velger å ta abort, fordi du kanskje ikke vil ha barn, medisinke grunner eller sosiale grunner. Aborten utføres ved at innholdet i livmoren blir sugd ut. De som skal ta abort er i en vanskelig situasjon, man må ofte arbeide med følelsene ved å snakke med noen, det kan være leger, helsesøstere osv..
I Norge er det en lov som sier at det ikke er lov å ta abort etter 12 svangerskapsuker, men etter det kan man bli anbefalt å ta abort hvis svangerskapet blir farlig for kvinnen.
Hvis kvinnen er redd for å bli gravid etter et samleiet, kan man ta en angrepille før 72 timer har gått. Denne pillen gjør slikt at egget ikke fester seg i livmoren.
Mange velger også å bruke prevensjon i steden for å ta angrepiller eller måtte komme i en situasjon der man må ta abort. Det finnes mange typer prevensjon. Den mest sikre er nok kondomer. Denne brukes av mannen, og forhindrer at sædcellene skal komme ut og svømme opp i livmoren. Dette er den sikkreste prevensjonen vi har og den er også beskyttelse mot kjønnsykdommer. Kvinner har mange forskjellige prevensjonsmetoder de kan bruke. Et av de er det vi kaller spiral. Det er en ''spiral'' som legene setter inn i livmoren, den hindrer i at egget fester på livmorveggen. Dette er en svært sikker prevensjon. En annen type spiral er hormonspiral, den fungerer akkurat på samme måte, men den slipper i tillegg ut hormoner. Den forhindrer eggløsning og den er anbefalt for kvinner med plagsomme menstrausjoner. Den er enda tryggere en kobberspiralen.
Mange bruker p-piller, det er veldig vanlig. Den innholder to kvinnelige kjønnshormoner, og har tre virkninger:
Ingen egg løsner, Hindrer at sædcellene kommer inn i livmoren og forandrer slimhinna i livmoren slik at eggene ikke kan feste seg. Hvis man bruker p-piller må man være nøye med å ta de hver dag, og det beste er å ta de samme tid hver dag. P-pillen innholder hormoner, som gjør at hormonbalansen kan bli forstyrret. Dette kan føre til bivirkninger som kvalme, vektøkning osv.. Man kan ta forskjellige typer p-piller, noe kalles minipiller. Denne fungerer på akkurat samme måte som p-pillen, men den forandrer ikke hormonene, og man må ta pillen til samme tid hver dag, den er ca like sikker som p-pillen. Det er ingen aldersgrense for bruk av p-piller. Det mest sikre er å bruke både kondom og p-piller samtidig.
Sammendrag
Når et barn blir til er det sædceller fra mannen som svømmer opp i livmoren, de kappsvømmer mot eggcellen. Og den første som kommer igjennom er vinneren av kappløpet! Hvis egget skal bli befruktet må samleiet foregå når kvinnen har eggløsning, som er ca 14 dager etter menstrausjon, da møtes sædcellene eggcellen når de er på vei ned mot livmoren. Hvis egget er befruktet bruker det 2-4 dager ned i livmoren, på veien skjer det en rekke celledelinger, og etter en uke fester egget seg på veggen i livmoren, da er alt klart til at det skal bli et nytt menneske. Fostercellene begynner straks å ta næring fra moren. Noen celler blir etterhvert foster, mens andre blir morkake. Fosteret har en navelstreng som går inn i morkaka, det er her fosteret tar næring. Under hele svangerskapet foregår det celledelinger, men det skjer også celledifferensiering som betyr at det også dannes celler etter hvilket oppgaver de skal ha. Etter 3 uker begynner hjertet å slå, og etter 12 uker er de fleste organene dannet.. Utrolig å tenke på!
Fosteret må ligge inne i moren i ca 9 måneder. Men både 2 uker for tidlig og 2 uker etter er normalt. Når fosteret er ferdig urviklet sender
det sannsyneligvis ut hormoner for å si at babyen vil ut. Før fødselen får man rier, det betyr at livmoren trekker seg sammen, når man har tette rier og ganske stor smerte, som oftest ''går vannet'' det er fostervannet som fosteret har ligget inni. Når dette går, må man komme seg på sykehuset, da er fødselen i gang!Moren må hjelpe babyen å komme ut, ved å presse. Livmorhalsen utvider seg og babyen kommer ut, dette er stor smerte for kvinnen, men de fleste ser på det som en stor opplevelse. Navelstrengen klippes av, og babyen er klar for verden!
Det første kvinnen merker når hun er gravid kan være at henne har mistet menstrausjonen eller sliter med morgenkvalme. Man må sjekke om man er gravid hvis ikke menstrausjonen har kommet etter en uke. Man får kjøpt graviditetstest på apoteket uten resept. Denne vil vise deg om du er gravid eller ikke.
Men ikke alle er like heldig med graviditeten, mange opplever, eller velger å ta abort. Det finnes to forskjellige aborter. Det ene er spontanabort, det vil si at aborten skjer uforbredt. Plutselig kan kroppen bestemme seg for å støte fra seg fosteret. Det kan være at det er noe galt med barnet eller at det er en feil med morkaken. Kroppen merker dennne feilen fort i svangerskapet, slik at spontanabort som oftest skjer før fosteret er 3 måneder. Den andre aborten er provosert abort, som er det samme som selvbestemt. Det vil si at du velger å ta abort, fordi du kanskje ikke vil ha barn, medisinke grunner eller sosiale grunner. Aborten utføres ved at innholdet i livmoren blir sugd ut. De som skal ta abort er i en vanskelig situasjon, man må ofte arbeide med følelsene ved å snakke med noen, det kan være leger, helsesøstere osv..
I Norge er det en lov som sier at det ikke er lov å ta abort etter 12 svangerskapsuker, men etter det kan man bli anbefalt å ta abort hvis svangerskapet blir farlig for kvinnen.
Hvis kvinnen er redd for å bli gravid etter et samleiet, kan man ta en angrepille før 72 timer har gått. Denne pillen gjør slikt at egget ikke fester seg i livmoren.
Mange velger også å bruke prevensjon i steden for å ta angrepiller eller måtte komme i en situasjon der man må ta abort. Det finnes mange typer prevensjon. Den mest sikre er nok kondomer. Denne brukes av mannen, og forhindrer at sædcellene skal komme ut og svømme opp i livmoren. Dette er den sikkreste prevensjonen vi har og den er også beskyttelse mot kjønnsykdommer. Kvinner har mange forskjellige prevensjonsmetoder de kan bruke. Et av de er det vi kaller spiral. Det er en ''spiral'' som legene setter inn i livmoren, den hindrer i at egget fester på livmorveggen. Dette er en svært sikker prevensjon. En annen type spiral er hormonspiral, den fungerer akkurat på samme måte, men den slipper i tillegg ut hormoner. Den forhindrer eggløsning og den er anbefalt for kvinner med plagsomme menstrausjoner. Den er enda tryggere en kobberspiralen.
Mange bruker p-piller, det er veldig vanlig. Den innholder to kvinnelige kjønnshormoner, og har tre virkninger:
Ingen egg løsner, Hindrer at sædcellene kommer inn i livmoren og forandrer slimhinna i livmoren slik at eggene ikke kan feste seg. Hvis man bruker p-piller må man være nøye med å ta de hver dag, og det beste er å ta de samme tid hver dag. P-pillen innholder hormoner, som gjør at hormonbalansen kan bli forstyrret. Dette kan føre til bivirkninger som kvalme, vektøkning osv.. Man kan ta forskjellige typer p-piller, noe kalles minipiller. Denne fungerer på akkurat samme måte som p-pillen, men den forandrer ikke hormonene, og man må ta pillen til samme tid hver dag, den er ca like sikker som p-pillen. Det er ingen aldersgrense for bruk av p-piller. Det mest sikre er å bruke både kondom og p-piller samtidig.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
