Lekse uke 48

Alkaner- en gruppe av hydrokarboner



3.12) Kopier de to rekkene nedenfor i arbeidsboka di, og tegn streker mellom de navnene som har noe med hverandre å gjøre. (Det kan gjerne gå flere streker ut fra enkelte navn.


Ps: Våtgass skal også være streket til etan. ;)

Noen av alkanenes slektninger

3.13) Hva er en dobbeltbinding?
- Når det blir en dobbeltbinding kalles det ikke lenger alkane,
da blir det kalt alkener. Det er når to karboner deler
en dobbelt binding. Se tegningen:
















3.16) a
Hvilket hydrokarbon brukes aller mest som råstoff i kjemisk industri?
-Eten.

b)Har du noen forklaring på hvorfor akkurat dette stoffet er et så viktig råstoff?
-Fordi det reagerer veldig fort med andre stoffer.

Lekse uke 47

Karbonatomet holder med fire hender

3.5)
a) Tegn en modell av et karbonatom med kjerne og elektroner.

b) Hvor mange andre atomer kan ett karbonatom
danne bindinger til samtidig?
-Karbonatomet binder seg til andre elektroner med elekttronparbindinger. I alkanene holdes karbonatomene sammen med enkeltbindinger. I alkenene har de dobbeltbindinger i molekylkjeden og alkynene har en trippelbinding.

Alkaner- en gruppe av hydrokarboner

3.8) Hvilken av påstandene nedenfor om hydrokarboner er sann?
A. Hydrokarboner inneholder vann.
B. Hydrokarboner er bygd opp av hydrogenatomer og karbonatomer.
C. Hydrokarboner er uorgansike forbindelser.
D. Hydrokarbonet er bygd opp av hydrogenatomer, oksygenatomer og karbonatomer.

3.9)
a) Bytt ut alle de kjemiske formlene nedenfor med stoffenes navn.
A. C2H6 -etan
B. C4H10 -butan
C. C8H18 -oktan
D. C5H12 -pentan

b) Hvilken del av navnet er den samme for alle stoffene i spørsmål a?
- Alle stoffene ender på an, dette er fordi de er alkaner. Det vil si at alle karbonatomene holdes sammen med enkeltbindinger.

3.11) Hva betyr det at væske er flyktig, og hva er den motsatte betegnelsen?
- Når en veske er flyktig betyr det at den fordamper lett, de væskene som har kortest molekylkjeder er flykige og tyntflytende. Når væsken blir seigere og karbonkjedene lenger kaller vi det viskøse.





Bildet er av hvordan en diamant er bygd opp, diamant og grafitt er
bygd opp av de samme stoffene, de er bare bygd opp på forskjellige måter. I en diamant er karbonatomene bundet sammen til et kjempemolekyl. Mens i grafitt ligger karbonene lagvis. Så det er bare prisen og utseendet som skiller disse to. Rart og tenke på, eller hva?

Lekseoppgaver uke 45

Karbonets mange ansikter
3.1) Nedenfor finner du tre rekker med stoffer. I hver rekke er det bare et stoff som ikke innholder karbon. Hvilke stoffer er det?
a) sukker, koksalt, propangass, alkohol, plast, soda (natriumkarbonat).
b) asfalt, kalkstein, karbondioksid, stivelse, tre, ammoniakk.
c) rustfritt stål, blod, bronse, bensin, eddik, karbondioksid,bomull.

Karbon- en viktig byggestein i alt levende
3.2)
a)Hva er et kunstig stoff?
- Det er når man lager organiske stoffer i labratorier. Vi lager også egne stoffer, og slik får vi stoffer som aldri har eksistert før. Eks er: Plast og nylon. Dette er det vi kaller kunstige stoffer.

En reise i karbonkretsløpet

Jeg er et karbonatom, her om dagen befant jeg

meg

i en avis. Så havnet jeg i en vedkurv, og skulle brennes opp.

Inne i peisen ble jeg omdannet til et karbondioksidmolekyl,

jeg var ikke lenger et karbonatom, men et karbondioksidmolekyl

fordi jeg hadde slått meg sammen med 2 oksygenatomer.

Jeg fortsatt reisen ut i lufta, jeg fikk meg noen turer

ned på bakken, og plutselig en dag ble jeg tatt opp av

bladet på en solsikke. Den bygde meg inn i et sukkermolekyl,

jeg ble lagret som stivelse. Det tok lang tid, men endelig visnet

solsikken så jeg kom meg ut. Jeg ble nedbrytet av noen bakterier,

så ble jeg en del av bakterien. Og nå er jeg endelig i luften, etter at bakterien

døde. Dette var min reise i karbonkretsløpet!

Bildet er av hvordan et karbonatom er bygd opp.

Forurensning av drikkevannet (lekse uke 43)

Hva har skjedd/skjer i Oslo om dagen?
Det er funnet en mageparasitt i Oslo's drikkevann. Denne parasitten kalles Giardia.
parasitten er funnet i Maridals vannet.



Hvilke kosekvenser får dette?
Denne parasitten er helsefarlig, og i Bergen for 3 år siden, var det 6000 mennesker som
ble syke. Befolkningen i hovedstaden måtte koke vannet vannet i minst 3 minutter. De måtte koke vannet til absolutt all bruk, som tannpuss, matlaging og drikke.
Hvis man blir smittet av denne parasitten får man akutt mageproblemer, og det kan
gi langvarige konsekvenser i ettertid.



Hvilke tilltak settes inn?
At befolkninge skal koke vannet i minst 3 minutter. De skal prøve å finne ut av dette så fort som mulig.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=175641

Dag på karlsvika

Vi møtte opp på karlsvika naturskole, og ble delt inn i gruppper. Vi satt fra oss sekker og gikk aller først inn i ''klasserommet''. Så hadde vi undervisning en god stund før vi senere skulle ut. I undervisningen lærte vi mye forskjellig, vi ble fortalt litt om Tsjernobyl ulykken som gjorde ganske store skader på Norge. Og vi fikk også høre om ''algeinnvasjonen''. Læreren vi hadde gikk gjennom skjemaet som vi hadde fått utdelt. Dette skjemaet skulle vi bruke til å fylle ut senere på dagen. Det vi skulle finne ut på denne dagen, var alt fra vanntemperatur til fisking. Min gruppe som bestod av Sara, Håvard, Mads og meg (gruppe 3) skulle først ut med båten får å hente opp våre ruser. Vi var sammen med gruppe 1 og 2. Vi fikk masse strandkrabber, noe fisk, en del sjøstjerner og en ål.

Vi måtte flytte all fangsten over i en bøtte. Dette gjorde vi får at vi skulle få telle opp alt vi hadde fått, mens en flyttet fisken, måtte en annen stå å telle mens vi førte antallet inn i skjemaet. Når vi var ferdige med det var det vår tur til å måle vindhastighet. Det gjorde vi ved å bruke en vindmåler, men det blåste nesten ingen ting denne dagen. Etter det skulle vi opp for å måle utetemperaturen, og lufttrykk. Vi måtte også finne ut noe om saltet i saltvann, det gjorde vi ved å bruke et slags mikroskop. Så var det lunsj, etter det måtte vi møte opp i ''klasserommet'' igjen, det læreren skulle fortelle litt om forskjellige garntyper. Så skulle vi ut å dra opp garn. Når vi var ute med båten måtte vi også finne ut av en del andre ting. Som hvor dypt garnet stod og farge og lukt på vannet. Vi fikk ikke akkurat så mye i garnet bare en taskekrabbe.

Mens gruppen som var etter oss, fikk en del mer. Der hvor vårt garn stod, var det ca 38 meter dypt. Han som kjørte båten mente at det tidligere hadde vært et vulkanutbrudd der. Det var ganske interresant. Så var vi nesten ferdig med dagen. Det gjenstod bare å rydde på plass alt utstyret. Og etter det møtte vi opp i ''klasserommet'' der vi hadde en avsluttning og oppsumering av dagen. Vi fikk også muligheter til å stille spørsmål. Dagen var vellykket!